Julekrybba mi

 Det e litla julaftå, den 23. pakken i julekalenderen e åpna og det e bare ein igjen. Nå e huset ferdig pynta og pinnakjøtet ligge i bløyt. Skal snart lage rømmegrøt te de voksne og semulegrynsgrøt te ungdommane. Ute snøa det skikkelig, det har kommet ganske møkje snø i dag, og det e meldt ein del meir i mårå. Godt me har traktor og brøyteskjær på garden.

Denne julekrybba har eg laga i trolldeig for veldig lenge siden. Eg trur det va i starten av 90 tallet. I 1993 skreiv eg ein liten historie te kvar figur, så sette me opp ein figur kvar dag og leste historien te figuren, te Jesus barnet kom på plass på julafta. Denne historien e juleevangeliet skrevet med mine ord, og me leste for kvar figur når me satte den på plass. Detta blei gjort kvar jul i mange år. Her e historien:

Sauene ble satt inn 15. desember og her e deiras historie:

En gang for ca 2000 år siden hendte det noe veldig stort. På markene utenfor Betlehem var det ein saueflokk som gikk og beitet. fredelig. Det var midt på natten, en kald og klar natt. Stjernene blinket høyt oppe på himmelen. Noen av sauene låg og sov, og andre gikk litt att og fram og åt litt gress.

Gjeteren kom på plass den 16. desember:

Det var mange ville dyr som lusket rundt. For at sauene skulle være trygge var det en gjeter der for å passe på dem. Det var andre gjetere der også med saueflokkene sine. De hadde tennt et bål til å varme seg på, og det holdt også de ville dyrene på avstand. Det var veldig stille og fredelig der ute på marken.

Visemann med skrin kom på plass den 17. desember:

På samme tid i et land i Østen var det en vismann som såg en ny stjerne komme opp på himmelen. Han trodde at da var en ny konge blitt født. Han ville hylle det lille barnet og tok med seg et skrin med gull. Så begynte den lange ferden for å finne den nye kongen.

Vismann med krukke kom på plass den 18. desember:

En annen vismann hadde også sett den nye stjernen som var så mye større og klarere enn de andre stjernene. Han hadde også studert de gamle skriftene og var kommet fram til at den nye kongen var blitt født. Han ville også dra i veg for å hylle det lille barnet og tok med seg en krukke med røkelse.

Vismann med krukke u/lokk kom på plass den 19. desember:

En tredje vismann hadde også oppdaget at det var kommet en ny stor stjerne på himmelen. Han ville også gjerne gi det nye kongebarnet en gave. Han tok med seg en krukke med myrra og drog avgårde. Han slo seg i lag med de to andre vismennene. Og sammen lot de stjernen vise veien. De fulgte den gjennom mange land til de til slutt kom til Betlehem. Der stanset stjernen over en liten stall og blinket stor og klar over den. Vismennene undret seg på hvorfor den stoppet over en gammel stall når det var en konge de lette etter.

Stallen kom på plass den 20. desember:

En liten stall stod ved siden av et vertshus. Der inne var det lunt og varmt. Ute var natten kald og klar. Inne i stallen stod et esel og tygget fredelig på noe høy. En krybbe var nesten tom, dyrene hadde nesten spist opp alt høyet husbonden deres hadde lagt oppi til dem.

Josef kom på plass den 21. desember:
Josef var en fattig snekker fra Nasarett. Han var en veldig flink snekker og alle i byen likte han veldig godt. Nå hadde keiseren bestemt at alle skulle skrive seg inn i manntallet. Det var for at han skulle finne ut ca hvor mange som bodde i landet. Så Josef tok forloveden sin Maria, med seg og drog til Betlehem. Det var der slekten hans kom fra.

Maria kom på plass den 22. desember:
Maria som var forlovet med Josef ventet barn og det nærmet seg tiden da barnet skulle komme. Hun fikk sitte på eselet for at hun ikke skulle slite seg ut. Hun ble fort trett og det var langt å gå til Betlehem. Da de kom frem prøvde de å finne seg et rom for natten, for de var svært trøtte. Men det var helt fullt over alt. Siden alle skulle skrive seg inn i manntallet var det veldig mange mennesker som var kommet til byen, og Betlehem var en liten by. Da de kom til det siste vertshuset som var i byen var de ganske fortvilet. Maria kjente at barnet ville komme nokså snart. Men det var helt fullt her også. Vertshusverten syntyes synd på dem og gav dem lov til å låne stallen sin. Der var det godt og varmt og mye mykt høy å ligge på.
Engelen kom på plass den 23. desember:
Alle gjeterne på Betlehemsmarken satt og varmet seg rundt bålet. Med ett stod en engel forran dem, og de ble veldig redde, men engelen sa til dem: Vær ikke redde. Jeg komer til dere med bud om en stor glede. En glede for hele folket. I dag  er det født dere en frelser i Davids by, Betlehem, som er Kristus Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blandt mennesker som har Guds velbehag." Da engelen var forsvunnnet bestemte gjeterne seg for å finne det lille barnet i krybben. Og de gikk inn i byen og fant den lille stallen som Maria og Josef hadde  fått låne.

Jesusbarnet i krybben kom på plass den 24. desember:
Josef og Maria ordnet det til best mulig i stallen. Og rundt midnatt ble det lille barnet født. Maria svøpte det og Josef ordnet med nytt friskt høy i krybben. De la barnet forsiktig ned i krybben og stod glade og såg på barnet og takket Gud for underet som var skjedd. Mens de stod der kom gjeterne frem til stallen. De fikk se Maria, Josef og det lille barnet i krybben. Da fortalte de hva engelen hadde sagt om barnet, og alle som hørte på ble forundret over det de sa. Men Maria gjemte alt dette i hjertet sitt og grundet på det. Gjeterne drog tilbake og priste Gud for det de hadde hørt og sett. Alt var slik engelen hadde fortalt. Etter åtte dager fikk barnet navnet Jesus som engelen hadde sagt til Josef.