fredag 31. mai 2013

Ekko

Far og sønn er ute og går en tur. Plutselig snubler sønnen og får vondt i foten. Han skriker "aaaah". Overasket hører han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han får er: "Hvem er du?". Dette gjør ham sint, så han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: "Du er en feiging". Han ser på sin far og spør usikker: "Pappa, hva er det som skjer?" "Min sønn", svarer faren rolig. "Følg med nå". Så roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: "Jeg beundrer deg". Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: "Du er fantastisk". Den lille gutten skjønner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. "Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde på livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du ønsker mer kjærlighet, gi mer kjærlighet. Hvis du ønsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forståelse og respekt, gi forståelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vær mer positiv! Hvis du vil at folk skal være tålmodig og høflige overfor deg, vær tålmodig og høflig! Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut. Livet er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger". ♥

torsdag 23. mai 2013

Sommeren på snarvisitt


Vi har feiret både 17. mai og pinse. 17. mai regnet bort og i pinsehelgen hadde vi sommeren på snarvisitt. Vi gikk fra 6-7 grader i dagene før 17. mai til 27 grader pinseaften. Litt av et varmesjokk. Selv om det regnet hele dagen 17. mai hadde vi fin temperatur, det var første året på det jeg kan huske at jeg ikke hadde ulltrøye under bunadskjorta.

Pinseaften feiret vi svigermor sin 80 års dag. Det ble en flott dag sammen med familie og venner.

Bildet over er tatt 20.30 1. pinsedag nede ved brygga vår. Vi satt og koste oss etter en fin helg med feiringer og overnattingsgjester. Alle var dratt og det var bare oss to igjen. Da var det godt å kunne sette seg nede ved sjøen og la stillheten senke seg. Temperaturen var fremdeles veldig god, satt i sommerkjole og shorts. Her satt vi til sola gikk ned rundt 21.30.

Tirsdag var temperaturen tilbake rundt 6-7 grader igjen. Men nå skal det bli varmere igjen sier værmeldingen. Ser fram til mer sol og varme.

tirsdag 7. mai 2013

Barna dine

Barna dine er ikke barna dine.
De er sønnene og døtrene til livet
som lengter etter seg selv.
De kommer gjennom deg,
men ikke fra deg.
Selv om de er sammen med deg,
tilhører de deg ikke.
Du kan gi dem din kjærlighet,
men ikke alle tankene dine,
for de har sine egne tanker.
Du kan huse kroppene deres,
men ikke sjelene deres,
for sjelene tilhører morgendagens hus.
Du kan strebe etter å bli lik dem,
men forsøk ikke å få de til å ligne deg.
Livet går ikke bakover,
og dveler ikke ved gårsdagen.
Du er buen som barna skytes ut fra
som levende piler.
Bøy deg med all din kraft
slik at pilene kan nå langt.
 
KHALIL GIBRAN

fredag 3. mai 2013

En høyere rettferdighet

Benjamin var en vis mann, som hele tiden strevde etter å komme nærmere Gud. Derfor ble han fylt av glede da han en dag møtte en engel, og sa:

"La meg få vandre med deg og med egne øyne få se det som du utretter for den Høyeste! Mitt hjerte lengter etter å få glede seg over Herrens rettferdighet her i denne urettferdige verden."

"Du uvettige menneske," svarte engelen. "Intet menneske kan forstå eller bære det den Høyeste sender meg for å gjøre."

Men Benjamin var sta og gjentok anmodningen sin gang etter gang, så engelen til slutt ga etter.

Benjamin og engelen ga seg i vei sammen og vandret langs grusveier og bølgende enger. Etter en lang dags reise nærmet de seg til slutt et lite hus. Da de var fremme, kom en mann ut av huset og ba dem vennlig om å stige inn.

Mannen og hans kone var åpenbart fattige - huset var lite og klærne deres fillete. Spiskammerset gapte tomt, men mannen og kona hans nølte likevel ikke med å sette fram den maten som fantes. Og da det var på tide å gå til sengs, fikk gjestene ligge på de varme, myke teppene, mens vertsparet sov på det kalde golvet.

Benjamin smilte for seg selv før han sovnet. Hvilken gjestfrihet det fattige paret hadde vist! Engelen ville sikkert belønne dem rikelig i morgen.

Men da morgenen kom, stod engelen opp og drepte den eneste kua som mannen og kona eide. Benjamin kunne ikke tro sine egne øyne, men blikket engelen ga ham, fikk ham til å svelge spørsmålene og sinnet som veltet opp i ham. I stedet fortsatte han vandringen sammen med engelen, med lyden av konas stille hulking i ørene.

Da kvelden kom,  hadde Benjamin og engelen vandret så langt at de hadde kommet fram til et praktfullt hus, der vinduene glitret som diamanter i sollyset. Men da de spurte eieren om de kanskje kunne få være hos ham  natten over, fikk de et foraktfullt svar tilbake.

"Hvorfor skulle jeg sørge for dere tiggere? Men så klart, dere kan sove i stallen der slike som dere hører hjemme!"

Med sandaler som fortsatt var støvete etter reisen og med en gnagende sult måtte Benjamin og engelen legge seg ned ved siden av hestene i stallen. Benjamin fant likevel trøst i tanken på at engelen sikkert ikke ville la en slik hardhjertet mann forbli ustraffet.

Men da morgenen kom, stod engelen opp og satte umiddelbart i gang med å reparere den delen av veggen i stallen der ødelagte steiner gjorde at hele veggen truet med å rase sammen.

Nå var Benjamin opprørt og kunne ikke holde tilbake følelsene sine lenger.

"Hvorfor skulle dette være Guds veier - å straffe de gode av hjertet og belønne de onde? Hvis dette er den guddommelige rettferdigheten, da vil jeg, så sant jeg lever, ikke lenger tjene Gud!"

"Du snakker som du har forstand til!" sa engelen med hellig vrede i stemmen. "Hvem er du, som tror du kan forstå Guds veier? Dødens engel var på vei til den fattige mannens hjem, for å ta med seg hans kone. Men for deres gode hjerters skyld ga Gud i stedet kua som offer til Dødens engel, så kona skulle få leve. Veggen i den hardhjertede mannens stall reparerte jeg for at mannen ikke skulle finne den skatten som lå gjemt i veggen. Skatten ville bare ha gjort mannen enda mer hardhjertet."

Da engelen hadde sagt dette, forsvant den plutselig for mannens øyne. Og det neste Benjamin kunne si, var:

"Uutgrunnelig er dine veier, Herre - lovet være ditt navn."

Fra boken: Legender og velsignelser av Kristina Reftel
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...