fredag 27. september 2013

En annerledes Gud

Keiser Titus var bekymret over at hans nevø Onkelos hadde konvertert til jødedommen i forbindelse med at han hadde forlatt Roma. Titus sendte derfor en tropp soldater for å hente Onkelos tilbake til Roma, i håp om at nevøen ville oppgi sin tro.

Da de utsendte soldatene fant Onkelos, innbød ham dem til å gjeste sitt hus, og mens de delte et måltid sammen, stilte han dem et spørsmål:

"Når huset herre går langs veien om natten, hvem er det da som bærer fakkelen?"

"Tjeneren, selvfølgelig," svarte soldatene.

"Slik er det ikke med Israels Gud!" forklarte Onkelos. "Da Israelsfolket forlot Egypt, var Gud selv fakkelen som lyste opp veien på deres vandring gjennom ørkenen. Og når kongen trer inn i tempelet sitt," fortsatte han, "hvem er det da som vokter døren?"

"Det gjør vaktene," svarte soldatene.

"Slike er det ikke med Israels Gud! Han har selv sagt til dem som tror på ham, at ditt navn er skrevet i mine hender."

Da soldatene hadde lyttet til Onkelos`ord, begynte de selv å tilbe Israels Gud. Og Titus sendte ikke flere delegasjoner etter nevøen sin.

Fra boken: Legender og velsignelser av Kristina Reftel

søndag 15. september 2013

Herlig helgetur på sjøen


Det ble en fin helgetur på sjøen denne helga. Vi gikk til Føresvik på Bokn. Det er ei flott havn som ligger lunt til bak en molo.

Fredagskvelden hadde vi krabbe-lag på kaien, faktisk første gang vi hadde krabbe denne båtsesongen. Det smakte fortreffelig. Lørdag morgen våknet vi til regn og det regnet til tider ganske mye utover formiddagen. Men etterhvert klarnet det opp og vi kunne sitte ute på brygga og kose oss. I dag var det betydelig kaldere, nå kjenner en at høsten er kommet. Men det er bare til å kle seg så er det ingen problem å sitte ute på brygga:)

Nå er vi kommet vel hjem og båten ligger fortøyd nede ved brygga vår. Dette var sannsynligvis den siste båtturen for i år.

søndag 8. september 2013

Spindelvevet

Som ung var det Davids oppgave å vokte farens saueflokk, en jobb som innebar at han måtte slåss med både løve og bjørn. Men en dag da han satt på en stein og kikket ut over engen, fikk han plutselig se en edderkopp komme krypende.

"Herre," sa han, "jeg kan forstå at du har skapt sauen, som gir oss både mat å spise og ull som holder oss varme. Jeg kan også skjønne hvorfor du har skapt den mektige løven, som med sin styrke vitner om din kraft. Jeg kan til og med forstå at du har skapt bjørnen, som med sin omsorg for ungene sine vitner om kjærligheten du har til ditt folk. Men edderkoppen er et lite og ubetydelig dyr. Hvorfor skapte du edderkoppen, Herre?"

Guds svar kom som et stille sus:

"David, du tenker smått om mitt skaperverk. Men det skal komme en dag da du trenger edderkoppen."

Senere gjorde David tjenester ved hoffet under kong Saul, men Saul var misunnelig på den prektige David. Derfor måtte David ofte flykte fra Sauls vrede.

En gang flyktet David opp i fjellene for å unnslippe Sauls soldater, som var sendt ut for å drepe ham. Men soldatene tok innpå David, og han begynte å frykte at de snart skulle finne ham. til slutt fant han likevel en grotte der han kunne gjemme seg. Men han kunne høre lyden av soldatene som nærmet seg, og han innså at de antakelig ville avsløre gjemmestedet hans ganske snart.

Da fikk han se en edderkopp komme krypende langs den ene grotteveggen, og snart hadde edderkoppen spunnet et spindelvev som dekket hele åpningen inn til grotten.

Da soldatene kom fram til grotten, kastet en av dem bare et raskt blikk i retning av den.

"Der inne kan ingen ha gjemt seg. Dersom noen hadde gått inn i grotten, ville spindelvevet ha vært ødelagt."

For der Gud er, er spindelvevet et vern like sterkt som en steinmur. Og der Gud ikke er, er steinmuren et vern like svakt som et spindelvev.

Fra boka:Legender og velsignelser av Kristina Reftel
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...