mandag 31. desember 2012

Et lite tilbakeblikk på året 2012 på årets siste dag


Vi er kommet til nyttårsaften og årets siste dag. Da passer det med et lite tilbakeblikk på året som er gått. Dette året har vært fylt med kontraster, det har vært både stor sorg og stor glede. Sorg og glede går hånd i hånd heter det, det har vi fått erfare dette året.

Året startet stilt og rolig uten noen store hendelser. I mars på bursdagen min reiste Irene og jeg til Verona i Italia der vi hadde noen flotte dager. I påsken fikk vi vite at vi skulle bli besteforeldre og utpå forsommeren fikk vi vite at det var en gutt som var i vente. Da var det fram med heklenål og strikkepinner og ut og kjøpe garn i forskjellige blå-nyanser. Det ble både vognteppe, hentesett og lenke til vognen.

Ferien hadde vi i båten vår, vi dro ikke så langt bort. Vi dro rundt i Ryfylkebassenget, til Stavanger og til Kvitsøy. Vi hadde en flott ferie med både sol og regn, i båten koser vi oss uansett vær.

Vi var også på sykehuset og besøkte far de gangene han var innlagt der, det gikk veldig opp og ned med helsen hans. Det er ikke godt å se sin far ha det vondt. Siste dag i september sovnet han stille inn med kone,  døtrene og svigersønnene rund seg. Det var en stor sorg å miste far som har vært en stor del av livet mitt. Når jeg skriver om dette kjenner jeg tårene kommer, savnet er stort.

I oktober reiste vi til Madagaskar på en menighets tur.  Det var en minnerik og flott tur med utrolig mange og sterke inntrykk. Når en ser den enorme fattigdommen gjør det noen med oss, jeg har fått et helt annet perspektiv på livet. Det var også flott å se at prosjekter som vi er med og støtter gjennom kirken, fungerer bra. Denne turen har jeg skrevet om på bloggen  i oktober.

Den 26. november, på sin oldefars dag (denne dagen hadde far blitt 76 år om han hadde vært i blant oss) ble vår første barnebarn født, en nydelig liten gutt som har fått navnet Jakob. Han er en rolig og snill gutt. Vi har fått feire jul sammen med han og på julekvelden fikk jeg det første smilet fra han. Det er stort å bli mormor:)

Nå er et nytt år rett rundt hjørnet og venter på å bli tatt i bruk. Vi vet ikke hva det vil bringe men tar godt i mot det. Nå er kalkunen snart klar til å settes i ovnen, vi skal feire utgangen av 2012 sammen med gode venner. Jeg vil ønske dere alle et riktig godt nytt år.

Det lyser ei stjerne på himlen i kveld
tindrande vakker og klår.
Det vaknar eit gryande håp i vår sjel
mot lysare dagar det går.
Vi gløymer at natta var einsam og lang,
vi gløymer alt strev og alt sut.
Vi står under stjernene
himlen har tent,
og veit vi kan lita på Gud.
Med ønske om eit godt år.

fredag 28. desember 2012

Brev fra en gammel mor til sin datter

Min kjære datter, den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom når vi snakker, jeg gjentar det samme tusen ganger, ikke avbryt med å si: "Du sa det samme for et minutt siden". Hør, kan du prøve å huske de gangene du var liten og jeg ville lese den samme historien natt etter natt til du ville sovne. Husker du da jeg måtte løpe etter deg, lage unnskyldninger og prøve å få deg til å ta et bad når du var en liten jente?

Når du ser hvor uvitende jeg er når det gjelder ny teknologi, gi meg tid til å lære og ikke se sånn på meg, husk kjære, hvordan jeg tålmodig lærte deg mange ting, som å spise riktig, kle på deg, gre håret og håndtere livets spørsmål hver dag. Den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom. Hvis jeg skulle miste oversikten over hva vi snakker om, gi meg tid til å huske, og hvis jeg ikke kan, ikke vær nervøs, utålmodig eller arrogant. Bare vit i ditt hjerte at det viktigste for meg er å være sammen med deg. Og når mine gamle, slitte ben ikke lar meg bevege seg så fort som før, gi meg hånden din på samme måte som jeg tilbød deg når du gikk dine første steg.

Når disse dagene kommer, ikke føl deg trist. bare vær sammen med meg og forstå meg mens jeg kommer til slutten av mitt liv. Med kjærlighet vil jeg verdsette og takke deg for gaven av tid og gleden vi delte, og medet stort smil og den enorme kjærligheten jeg alltid har hatt for deg, vil jeg bare si: Jeg elsker deg min kjære datter

Visdomshjørnet

torsdag 27. desember 2012

Den kidnappede prinsen

Rabbi Simcha Bunam fortalte oss en dag følgende lignelse:

Det hendte en gang at en ung prins ble kidnappet av en røverbande. Kongen ble selvfølgelig svært fortvilet og sendte hæren sin ut for å lete etter prinsen. Soldatene lykkes ikke i å finne prinsen, og kongen sendte da ut en budbærer som utlovet en stor belønning til den som førte prinsen tilbake til slottet.

Men årene gikk, og prinsen var fortsatt borte.

Så hendte det en dag at røverbanden vendte tilbake til kongens rike. De fikk høre om belønningen og bega seg straks til slottet.

Til tross for at prinsen nå så ut som alt annet enn en prins - kledd i skitne og fillete klær - kjente kongen sønnen sin igjen med en gang. Men prinsen hadde for lengst glemt at han en gang hørte hjemme her. Han stirret forundret på de vakre søylene, de praktfulle kunstverkene og mange tjenerne.

"Min sønn," sa kongen, "i dag har lykken vendt tilbake til dette slottet. Hva du enn ønsker, skal du få."

Gutten sto målløs, aldeles overveldet. Deretter sa han stille: "Kunne jeg få et par nye sko?"

"Vi er akkurat som prinsen," forklarte Rabbi Simcha Bunam. "Vi har glemt hvem vi er - vi har glemt at vi er barn av en konge. Og når vi kommer fram for Gud, ber vi om småting i stedet for å be om alle de fantastiske gavene som Gud bare venter på å få gi oss."

Kristina Reftel

mandag 24. desember 2012

Gledelig jul


Nå tennes tusen julelys.
De stråler rundt vår jord,
og himlens stjerner blinker ned
til liten og til stor.

Og over land og by i kveld
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall,
vår Frelser og vår Gud.

Du stjerne over Betlehem,
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud
er kjærlighet og fred.

Til hvert et fattig hjerte send
et lys-streif ifra sky.
Så finner vi den rette vei,
og det blir jul på ny!

Nå har julefreden senket seg og vi gleder oss til å feire jul. I år skal vi få feire jul sammen med Jakob, vårt lille barnebarn, for første gang. Våre tanker går til dem som ikke er iblant oss lenger, vi savner dere. Da er det en stor glede at vi har fått en herlig liten gutt som skal få feire sin aller første jul i dag. Det er godt å få samle familien og feire Jesu fødsel nok en gang, det er en stor glede.

Da vil jeg ønske alle en velsignet julehelg.

lørdag 22. desember 2012

Noen førjulstanker

Det er lørdag morgen og to dagen igjen til julaften. Det er helt stille her, det er bare jeg og pus som er stått opp. Nå er det meste klart til jul, har bare igjen å vaske og pynte huset. Det skal vi gjøre i dag og i morgen. Ute er solen i ferd med å komme opp, det ser ut som vi får en nydelig dag med sol og minusgrader ute. I går fikk vi handlet inn mat til jul, selv om vi var på butikken på formiddagen var det mye folk ute i samme ærend. Køen begynte allerede da jeg skulle kjøre av  fra hovedveien og opp til Amandasenteret. Denne dagen hadde jeg skrevet handleliste, noe jeg alltid tenker jeg skal gjøre men aldri gjør. Jeg hadde tenkt å gjøre meg ferdig med å handle mat denne dagen for å slippe å kjøre ut igjen i helgen. Men jeg klarte selvfølgelig å glemme noe så vi får se hvem som blir den heldige som får kjøre ut i dag og få med resten.

Torsdag ettermiddag var vi på julebesøk hos en gammel tante til Steinar. Jeg er allergisk mot julestjerner og hun hadde noen av dem inne i stuen.Vanligvis pleier jeg å spørre om de kan ta julestjernene ut på ett annet rom så lenge jeg er der, det gjorde jeg ikke denne dagen. De så ikke ut som de var helt utsprunget så jeg tenkte det skulle gå bra, vi skulle ikke være der så lenge, men det gikk ikke bra. Da jeg kjørte derfra begynte jeg å bli dårlig, reaksjonen kommer alltid snikende etterhvert. Jeg skulle være med å smøre lefser om kvelden etter dette besøket, da var jeg ikke helt med og det ble bare verre utover kvelden. Til slutt måtte jeg kaste inn håndkle og komme meg hjem. Den kvelden orket jeg ikke hverken å lese avisen eller å skrive handleliste som jeg hadde tenkt. Det ble en tidlig kveld på meg denne kvelden. Det satt litt i neste dag også så jeg får skylde på det siden jeg ikke klarte å få med alt når jeg skrev handleliste om morgenen før vi kjørte ut for å handle. Men det var et koselig besøk da.

Det har vært både bursdagsfeiring og grøtfest på låven denne uken, veldig koselig. Da har jeg fått delt ut resten av julekortene og truffet slekt og venner. Jeg har også fått vært med Jakob, mitt lille barnebarn, flere dagen denne uken. Da koser jeg meg veldig. Han er så skjønn:)

Nå venter jeg på at resten av huset skal stå opp så vi får komme igang med det som skal gjøres. Vi er heldige som har det så utrolig godt. Tankene går til de som ikke har samme mulighet som oss til å handle inn alt de ønsker seg. Noen har knapt til mat hver dag. Det fikk vi oppleve i høst da vi var på Madagaskar, det var vondt å se all fattigdommen. Det er viktig å gi litt av vår overflod til de som ikke har noe, og ikke bare tenke på oss selv og alt vi vil ha. Vi har så uendelig mye mer enn mange andre.

Jeg ønsker alle en fin lørdag på bittelille julaften.

Gjerd inn små øyeblikk av glede.
Gleder kan være lykter som lyser
opp hverdagens veistrekning.
Grip gledene så de kan gripe deg.

ord til ettertanke

onsdag 19. desember 2012

Vinduet og speilet

En vismann besøkte en dag en svært rik og meget gjerrig mann, for å be ham om hjelp.

"Vil du gi et bidrag for å hjelpe en familie som har det svært vanskelig? De mangler både mat og medisiner, og om du ville gi litt av din overflod, ville det være til stor hjelp for dem."

"Hvorfor skulle jeg bry meg om dem?" svarte den rike mannen. "Jeg har slitt hardt for formuen min, og har ikke noe lyst til å gi den bort."

Den vise mannen ba da om et speil. Da han fikk speilet, holdt han det opp foran den rike mannen og ba ham beskrive det han så. "For et dumt spørsmål," fnøs mannen. "Jeg ser da meg selv, så klart."

Den vise mannen ba da verten sin om å gå bort til vinduet og beskrive hva han så der.

"Jeg ser et barn som leker, en kvinne som er på vei hjem etter å ha handlet mat, og en gammel mann som er i ferd med å krysse gaten," svarte mannen utålmodig. "Hvorfor spør du meg om alt dette?"

"Både speilet og vinduet består av glass," forklarte den vise mannen. "Men baksiden av speilet er dekket av et tynt lag sølv. Det er sølvet i speilet som gjør at du bare ser ditt eget speilbilde. På samme måte kan sølvet i ditt eget liv gjøre deg blind for alle andre enn deg selv."

Kristina Reftel

lørdag 15. desember 2012

Snøstorm

Her har det snødd i flere dager. Mellom onsdag og torsdag kom det mellom 40 - 50 cm snø, det er veldig mye snø på så kort tid her på sørvestlandet. Det er nydelig når snøen ligger på trærne og de bøyer seg av vekten på snøen. Det eneste som ikke var så veldig festlig var at vi fikk regn sist søndag fulgt av kuldegrader, dette resulterte i klinkis på veien. Når vi så fikk snø oppå er det ikke så godt å se hvor det er is og glatt. Jeg har heldigvis holdt meg på beina.

Så kom stormen!! Det blåser som bare det, og all snøen som har kommet de siste dagene er nå i full bevegelse rundt dørene her. Værmeldingen sier også at vi skal få regn i dag og i morgen, da blir det festlig her!! Det er best å utstyre seg med brodder for å unngå å feire jul med gipset hånd eller fot. For det skal jo også fryse på igjen etter regnet. Det er vel dette vi kaller en skikkelig vestlandsvinter. Jeg er glad vi har byttet ut de piggfrie vinterdekkene med piggdekk i år. På dette føret er det bare pigg som hjelper, iallefall her hos oss hvor de ikke salter veien. Og gårdsveien vår, og ikke minst veien opp til svigermor, er bakke opp og bakke ned. Da duger det best med pigg!!

Å leve det er å finne
en glede ved alt som er til.
Å leve det er å kjempe
for noe du virkelig vil!
Å leve det er å kjenne
den herlige visshet, så stor
at motet og livsgledens styrke
i hele ditt hjerte bor.

ord til ettertanke

Ønsker alle en fin adventshelg:)

fredag 14. desember 2012

Hyrdens gave

Det blir fortalt om Moses at han tilbrakte noe tid sammen ned en fattig hyrde før han ble Israelsfolkets leder. Han hjalp hyrden å passe sauene, spiste sammen  med ham og delte hans enkle tilværelse på alle måter.

Men en ting forbløffet ham. Hver kveld satte nemlig den fattige hyrden en skål med sin beste melk ut på bakken. Moses kunne til slutt ikke la være å spørre hyrden hva meningen var med dette.

"Det er min gave til Gud," svarte hyrden. "Og ettersom fater er tomt hver morgen, betyr det at Gud tar imot min gave."

Moses kunne ikke la være å le av den enkle hyrdens forestillinger.

"Vet du ikke at Gud er en ånd?" sa han til hyrden. "Det er ikke Gud som drikker opp melken din! Gjem deg bak en busk i natt, så skal du få se hvem det egentlig er du før om nettene."

Neste morgen var hyrden bedrøvet.

"Du hadde rett," forklarte han Moses bedrøvet. "I natt så jeg at det var en ørkenrev som drakk opp melken. Det var tydelig at han hadde vært her før, for han visste nøyaktig hvor han skulle lete. Hvordan kunne jeg være så dum og tro at Gud ville ha melken min? Nå har jeg ingen ting jeg kan gi ham som gave"!

Den natten talte Gud til Moses og bebreidet ham for hva han hadde sagt til hyrden.

"Ja, visst er det sant at jeg er ånd. Det er nettopp derfor jeg deler melken min med ørkenreven! Men det gjør ikke hyrdens gave mindre verdt, for den er gitt i kjærlighet."

Kristina Reftel

mandag 10. desember 2012

Julegodteriets vitnesbyrd

For lenge, lenge siden fantes det en sukkertøymaker som i livets høst ville lage et spesielt slag godteri som en hyllest til Jesus.

Først bestemte han seg for at godteriet skulle ha en hard konsistens, ettersom Jesus er den faste klippen. Deretter bestemte han at godteriet skulle ha form som en J, som et symbol på Jesu navn. Når den ble snudd opp ned, ville den også ha form som en hyrdestav, som en påminnelse om at Jesus er den gode hyrde.

Smaken han valgte, var peppermynte, som minner om isop. Isop brukes i Det gamle testamentet i forbindelse med renhet.

Fargen skulle være hvit, bestemte han, også det symbol på Kristi renhet og hellighet.

Til slutt la han til røde striper, som en påminnelse om blodet som rant da Jesus døde for oss.

Den julen ble sukkertøymakerens juletre pyntet med godteristavene, som et taust symbol på hvem barnet i krybben egentlig er.

Kristina Reftel

søndag 9. desember 2012

Gratulerer Jarle


Gratulerer med dagen Jarle. Håper dagen blir fin :)

Dette er en blomsterbukett...
To hvite roser fordi du alltid gir av din tid.
Tre røde roser fordi du har hjerte for andre.
Fire fioler fordi du er snill...
og et silkebånd rundt fordi du er til.
På kortet står det at vi setter pris på deg:)

torsdag 6. desember 2012

Julestemning

Her er det skikkelig julestemning, snøen har ligget i en uke nå og det er kaldt. Det er så koselig når julelysene på trærne ute lyser opp den mørke kvelden. Nå sitter jeg å lager julekort, det tar litt tid når en skal lage 50 stk, begynte i går. Regner med å bli ferdig i helgen en gang. Slik det ser ut nå får jeg ikke vist fram de ferdige kortene siden jeg ikke får lagt ut bilder. Er litt ergerlig det i grunnen.

I helgen som var hadde jeg en tur på julemarkedet i Haugesund, veldig koselig. Ekstra koselig var det siden det kom en del snø denne helgen. Det var mange flotte varer å få kjøpt, det meste er fra distriktet her. Denne helgen er det også julemarked, fra torsdag til søndag. Jeg tar kanskje turen denne helgen også:)

I går kveld fikk vi det første besøket av barnebarnet vårt. Han er nå blitt 10 dager gammel og er en rolig og snill baby. Veldig koselig med besøk.

Det finnes to måter å leve på.
Den ene er som om ingenting var et mirakel.
Den andre er som om alt var et mirakel.

(Albert Einstein)

Ha en riktig god advent:)

mandag 3. desember 2012

Bønnesvar

Her kommer enda en historie fra Kristina Reftel:

Om den berømte Rabbineren Baal Shem-Tov fortelles det at han elsket folket sitt svært høyt. Han hadde for vane å gå ut til et hellig sted i skogen, der han tente en hellig ild og ba en hellig bønn for folket hver gang det ante ham at de var i fare. Og hver gang ble bønnen besvart.

Da Baal Shem-Tov døde, ble han etterfulgt av sin elev Magid av Mezritch. Også han elsket folket. Og når faren truet, gikk han ut til det hellige stedet i skogen.

"Herre," ba han, "jeg vet ikke hvordan man tenner den hellige ilden, men jeg kan be den hellige bønnen. Jeg ber deg om at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnen ble besvart.

Magid av Mezritch ble etterfulgt av Rabbi Moshe-leib av Sasov, og også han ba for folket. Han gikk ut i skogen, der falt han på kne og ropte til Gud:

"Herre jeg kan ikke tenne den hellige ilden, og jeg kan ikke den hellige bønnen. Men jeg står her på det hellige stedet i skogen og ber deg at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnene ble besvart.

Etter Rabbi Moshe kom Rabbi Israel av Rizhyn. Når faren truet, ble han sittende i lenestolen sin med hodet bøyd.

"Herre," hvisket han, "jeg finner ikke det hellige stedet i skogen, og jeg vet ikke hvordan men tenner den hellige ilden, og jeg kjenner ikke den hellige bønnen. Alt jeg kan gjøre, er å fortelle denne historien. Jeg håper at du i din nåde vil la det være nok."

Og det holdt - bønnen ble besvart.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...