Bønnesvar

Her kommer enda en historie fra Kristina Reftel:

Om den berømte Rabbineren Baal Shem-Tov fortelles det at han elsket folket sitt svært høyt. Han hadde for vane å gå ut til et hellig sted i skogen, der han tente en hellig ild og ba en hellig bønn for folket hver gang det ante ham at de var i fare. Og hver gang ble bønnen besvart.

Da Baal Shem-Tov døde, ble han etterfulgt av sin elev Magid av Mezritch. Også han elsket folket. Og når faren truet, gikk han ut til det hellige stedet i skogen.

"Herre," ba han, "jeg vet ikke hvordan man tenner den hellige ilden, men jeg kan be den hellige bønnen. Jeg ber deg om at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnen ble besvart.

Magid av Mezritch ble etterfulgt av Rabbi Moshe-leib av Sasov, og også han ba for folket. Han gikk ut i skogen, der falt han på kne og ropte til Gud:

"Herre jeg kan ikke tenne den hellige ilden, og jeg kan ikke den hellige bønnen. Men jeg står her på det hellige stedet i skogen og ber deg at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnene ble besvart.

Etter Rabbi Moshe kom Rabbi Israel av Rizhyn. Når faren truet, ble han sittende i lenestolen sin med hodet bøyd.

"Herre," hvisket han, "jeg finner ikke det hellige stedet i skogen, og jeg vet ikke hvordan men tenner den hellige ilden, og jeg kjenner ikke den hellige bønnen. Alt jeg kan gjøre, er å fortelle denne historien. Jeg håper at du i din nåde vil la det være nok."

Og det holdt - bønnen ble besvart.