"Vil du gi et bidrag for å hjelpe en familie som har det svært vanskelig? De mangler både mat og medisiner, og om du ville gi litt av din overflod, ville det være til stor hjelp for dem."
"Hvorfor skulle jeg bry meg om dem?" svarte den rike mannen. "Jeg har slitt hardt for formuen min, og har ikke noe lyst til å gi den bort."
Den vise mannen ba da om et speil. Da han fikk speilet, holdt han det opp foran den rike mannen og ba ham beskrive det han så. "For et dumt spørsmål," fnøs mannen. "Jeg ser da meg selv, så klart."
Den vise mannen ba da verten sin om å gå bort til vinduet og beskrive hva han så der.
"Jeg ser et barn som leker, en kvinne som er på vei hjem etter å ha handlet mat, og en gammel mann som er i ferd med å krysse gaten," svarte mannen utålmodig. "Hvorfor spør du meg om alt dette?"
"Både speilet og vinduet består av glass," forklarte den vise mannen. "Men baksiden av speilet er dekket av et tynt lag sølv. Det er sølvet i speilet som gjør at du bare ser ditt eget speilbilde. På samme måte kan sølvet i ditt eget liv gjøre deg blind for alle andre enn deg selv."
Kristina Reftel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar