Hyrdens gave

Det blir fortalt om Moses at han tilbrakte noe tid sammen ned en fattig hyrde før han ble Israelsfolkets leder. Han hjalp hyrden å passe sauene, spiste sammen  med ham og delte hans enkle tilværelse på alle måter.

Men en ting forbløffet ham. Hver kveld satte nemlig den fattige hyrden en skål med sin beste melk ut på bakken. Moses kunne til slutt ikke la være å spørre hyrden hva meningen var med dette.

"Det er min gave til Gud," svarte hyrden. "Og ettersom fater er tomt hver morgen, betyr det at Gud tar imot min gave."

Moses kunne ikke la være å le av den enkle hyrdens forestillinger.

"Vet du ikke at Gud er en ånd?" sa han til hyrden. "Det er ikke Gud som drikker opp melken din! Gjem deg bak en busk i natt, så skal du få se hvem det egentlig er du før om nettene."

Neste morgen var hyrden bedrøvet.

"Du hadde rett," forklarte han Moses bedrøvet. "I natt så jeg at det var en ørkenrev som drakk opp melken. Det var tydelig at han hadde vært her før, for han visste nøyaktig hvor han skulle lete. Hvordan kunne jeg være så dum og tro at Gud ville ha melken min? Nå har jeg ingen ting jeg kan gi ham som gave"!

Den natten talte Gud til Moses og bebreidet ham for hva han hadde sagt til hyrden.

"Ja, visst er det sant at jeg er ånd. Det er nettopp derfor jeg deler melken min med ørkenreven! Men det gjør ikke hyrdens gave mindre verdt, for den er gitt i kjærlighet."

Kristina Reftel