Det hendte en gang at en ung prins ble kidnappet av en røverbande. Kongen ble selvfølgelig svært fortvilet og sendte hæren sin ut for å lete etter prinsen. Soldatene lykkes ikke i å finne prinsen, og kongen sendte da ut en budbærer som utlovet en stor belønning til den som førte prinsen tilbake til slottet.
Men årene gikk, og prinsen var fortsatt borte.
Så hendte det en dag at røverbanden vendte tilbake til kongens rike. De fikk høre om belønningen og bega seg straks til slottet.
Til tross for at prinsen nå så ut som alt annet enn en prins - kledd i skitne og fillete klær - kjente kongen sønnen sin igjen med en gang. Men prinsen hadde for lengst glemt at han en gang hørte hjemme her. Han stirret forundret på de vakre søylene, de praktfulle kunstverkene og mange tjenerne.
"Min sønn," sa kongen, "i dag har lykken vendt tilbake til dette slottet. Hva du enn ønsker, skal du få."
Gutten sto målløs, aldeles overveldet. Deretter sa han stille: "Kunne jeg få et par nye sko?"
"Vi er akkurat som prinsen," forklarte Rabbi Simcha Bunam. "Vi har glemt hvem vi er - vi har glemt at vi er barn av en konge. Og når vi kommer fram for Gud, ber vi om småting i stedet for å be om alle de fantastiske gavene som Gud bare venter på å få gi oss."
Kristina Reftel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar