En liten jente spurte storebroren sin om noe hun hadde lurt på lenge: "Jonas, kan man se Gud?"
Jonas var ikke så interessert i lillesøsterens filosofiske grubling, og avfeide henne med et: " Nei din dumming. Gud er så langt oppe i himmelen at han er umulig å se."
Men jenta var ikke fornøyd med svaret, og dagen etter spurte hun moren sin: "Mamma, kan man se Gud?" Moren svarte så ærlig hun kunne: "Nei, vennen min, det kan man ikke. Gud er kjærligheten som bor i hjertene våre, men vi kan ikke se ham."
En dag tok jentas bestefar henne med på fisketur. Da dagen gikk mot slutten med en fantastisk solnedgang, satt jenta og farfaren stille sammen. Jenta så på farfars ansikt, som var rynkete etter et langt liv, men som utstrålte ro og trygghet. Hun bestemte seg for igjen å stille spørsmålet hun hadde grublet over: "Farfar, kan man se Gud?"
Den gamle mannen satt stille en lang stund, før han snudde seg mot barnebarnet og svarte med et lite smil: "Vet du, det begynner å bli sånn at uansett hvor jeg ser, så ser jeg ikke noe annet enn Gud."
...ooOoo...
Med denne fine historien vil jeg ønske alle en riktig god søndagskveld. Og se rund deg, da vil du se Gud i alt det flotte han har skapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar