Små og store steiner

To menn kom en dag til en meget vis prest for å be om hjelp til å skille mellom rett og galt.

Den ene mannen forklarte at han var en stor synder, for i sin ungdom hadde han en gang røket uklar med sin beste venn. Krangelen hadde endt med at mannen ved et uhell drepte vennen sin, og mannen var fortsatt knust over den fryktelige synden han hadde begått.

Den andre mannen fortalte at han hele livet hadde anstrengt seg for å leve så rett som mulig. Han hadde, så vidt han selv visste, aldri begått noen større synd, men hadde tvert i mot alltid forsøkt å gjøre så mange gode gjerninger som mulig.

Presten hørte på mennenes historier og ga dem deretter et oppdrag.

"Min venn," sa presten til den første mannen, "jeg vil at du skal gå ut på plassen utenfor her og finne den største steinen du kan bære. Kom så hit med den i morgen. Og du min venn," sa han til den andre, " ditt oppdrag er å finne så mange små steiner som mulig og ta dem med hit i morgen."

Begge mennene ble litt forvirret over det presten bad dem om, men gjorde likevel som han sa. Morgenen etter kom de tilbake, den ene med en stor stein og den andre med en mengde små steiner.

"Veldig bra," berømmet presten dem. "Nå vil jeg at dere skal gå ut igjen på plassen og legge tilbake steinene deres. Er dere villige til å gjøre det?"

Mannen som bar på en eneste stor stein, nikket, men mannen med de mange småsteinene protesterte med en gang.

"Hvordan skal jeg kunne gjøre det? Jeg kan jo umulig huske hvor hver av disse steinene lå!"

Presten nikket langsomt.

"Du har helt rett," sa han. "Men du skal vite at det er på samme måte med livet som med steinene. Den som har begått en stor synd kan sammenliknes med en som bærer på en stor og tung stein. Det er en tung byrde, men det finnes tilgivelse selv for alvorlige synder. Og den som bærer på en eneste tung stein, vet hvor han eller hun skal gå for å legge den tilbake. Da er det vanskeligere med de syndene vi ikke betrakter som like alvorlige - sånn som vi bortforklarer eller kanskje ikke en gang tenker på. Den byrden blir ikke like tung, og det er vanskeligere å legge alle småsteinene tilbake.

Derfor skal vi være forsiktige med å dømme den som bærer på en tung byrde, og i stedet våkent holde øye med hva vi selv bærer på."

Kristina Reftel