Dette er en en jødisk legende fortalt av Kristina Reftel i boken: Legender og velsignelser. Gamle legender har mye å fortelle oss og jeg vil gjerne dele noen av dem med dere fremover.
Den slurvete bønnen
Rabbineren Levi Jitzchak hadde en gang tatt inn på et vertshus der en gruppe jødiske kjøpmenn også hadde bodd over natten. Om morgenen møttes Rabbi Levi og kjøpmennene for å be sammen, men han merket at mange av kjøpmennene hadde det veldig travelt mens de ba. Rommet ble snart fylt av et brus, der ordene brøt sammen og ble utydelige. Dette gjorde Rabbi Levi svært sint. Etter en stund ba han om noen øyeblikks oppmerksomhet, for han hadde noe han ville si.
Da kjøpmennene var blitt stille, stilte Rabbi Levi seg midt i rommet og begynte å mumle en rekke usammenhengende stavelser. De andre kikket forvirret på han og lurte på hva som gikk av ham, men rabbieren kom snart med sin forklaring:
"Dere synes at jeg snakker usammenhengende og rørete, og dere lurer på hvorfor jeg ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke har noe å si. Men det er slik det høres ut når dere ber til Gud. Dere mumler og slurver med ordene. Er det en verdig måte å snakke til Kongenes konge på?"
Kjøpmennene stod stille og skammet seg.
Men så hevet en av dem røsten.
"Men si meg Rabbi, er det ikke slik at barnet i vuggen ikke snakker klart og sammenhengende. Ikke en gang den mest lærde eller vise blant menneskene kan forstå hva barnets pludring betyr. Men barnets mor og far kjenner barnets sjel og forstår hver tanke og hver lyd. Er det da ikke likedan med oss som står her i dag? Vi er Guds barn - lytter han da ikke mer til hjertets indre enn til de slurvete og usammenhengende ordene som kommer ut av munnen vår?"
Nå var det rabbinerens tur til å bli stille. Deretter bøyde han ydmykt hodet overfor mannen som nettopp hadde talt.
"Min venn," sa han, "du har rett og jeg tar feil. Gud forstår hver bønn som stiger opp fra hjertet, uansett hvordan ordene blir formulert når de kommer ut."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar