Madagaskar del 8

Søndag 14. oktober skulle vi gå til gudstjeneste. De har to gudstjenester hver søndag, en kl. 07.00 og en kl. 09.30. Når vi planla turen hjemme var de fleste enige om at kl. 07.00 var altfor tidlig så vi ville gå på den kl. 09.30. Men etter at vi var på skolegudstjenesten på fredag som begynte kl. 10.00 og kjente hvor varmt det ble utover formiddagen, var alle enige om at denne dagen ville vi gå kl. 07.00. Og det gjorde vi. Vi hadde stått opp veldig tidlig hele turen så det var ikke noe problem å gå i kirken så tidlig. Hjemme er det mange som synes det er tidlig å gå kl. 11.00:)

Når vi kom inn i kirken var den stort sett full, og det stod to ledige benker til oss helt foran. Regner med det var rundt 1000 stk. i kirken denne første gudstjenesten. Den neste pleier det å være enda flere på. Det var ganske spesielt å sitte å høre på og ikke forstå et kløyva ord. Noen av sangene kjente vi melodien på. Som sist vi var i kirken var sangen utrolig flott. Denne gangen spilte de på et kirkeorgel ved siden av sangen, og de sang også nå tre stemt. Det var så en fikk gåsehud på armene, det var utrolig flott.

Når de kom til ofringen gikk alle frem og ofret. Alle hadde finstasen på, det er helt vanlig når de går i kirken. Det var også de som hadde flotte ballkjoler. Når de så gikk frem rundt alteret og ofret fikk de vist seg fram, det var som de gikk på catwalken. Hjemme ofrer vi til et prosjekt hver gudstjeneste  her var det 4 forskjellige kurver som en ga i, til 4 forskjellige prosjekter. Det var en til menighetsarbeidet, en til søndagsskolen, en til rehabilitering av kirken og en til speiderarbeidet. Noe å tenke på for oss som har så mye og de som har så lite, givergleden her var stor.

En rullestol av litt enklere slag enn de vi har hjemme. Her var det ikke mye polstring, det er rett og slett en plaststol som er montert på som sete.

Etter gudstjenesten dro vi tilbake til hotellet og hadde kirkekaffe. Vi bestille kaffe og te i resepsjonen og noen av oss hadde kjeks som vi tok med oss ut. Det ble en koselig kirkekaffe:) Etter en stund kom en del av de barna som pleide å være i tunet hos Frederic og Estelle bort til hotellet. Da kjøpte vi brus til dem og serverte kjeks. Etterpå ble det litt fotballspilling for noen og avslapping for resten i sola før vi skulle bort til Frederic og Estelle å ete lunch.

Etter lunch besøkte vi en bibelskole som ligger rett bortenfor tunet til Frederic og Estelle. Førsteinntrykket var ikke så bra, det var ganske nedslitt og ikke noe særlig gode forhold på sovesalene til elevene. Men det blir gjort et godt arbeid med å utdanne både gutter og jenter til å bli katekister. Menighetene rundt omkring sender ungdommer til skolen og etter de er ferdige reiser de tilbake til menigheten sin og jobber som katekister. I de årene denne skolen har eksistert er det ganske mange som er uteksaminert og jobber i dag i sine menigheter.

Skolen hadde ikke startet semesteret enda da vi var der, de ventet elevene i løpet av denne søndagen. Det var kommet en elev, det er han som står med rød t-skjorte på bildet over. Vi hadde med en del klær og kulepenner som vi ga til elevene på skolen. De fikk også en fotball som denne eleven fikk ansvar for. I tillegg samlet vi inn litt penger som skulle gå til opp-pussing av skolen.

Dette er et papaya tre som stod i hagen ved hotellet vårt. Vi fikk papaya til dessert noen ganger, det var ikke den beste frukten jeg har smakt. Det var synd det ikke var sesong for mango da vi var der for den frukten er veldig god.

Søndag ettermiddag dro vi ut til et omssorgssenter, Tobyen Ambararata. Dette omsorgsenteret er startet og drives av gasserne selv. Dette er ikke misjonen med i. Her er det en hyrdebevegelse som driver med behandling av både fysiske og psykiske sykdommer. De driver også med åndeutdrivelse ved bønn. Utenom dette har de sykepleier og lege som er innom av og til.

Da vi nærmet oss senteret var det ei av oss som tippet at det sikkert kom til å dukke opp 50 barn. For samme hvor vi kom var det mange barn. Det var ikke bare 50 barn som dukket opp, det var 500! De samlet dem sammen og så sang de for oss. Over alt hvor de sang var det så utrolig flott å høre på. Sangen ligger i genene til afrikanerne tror jeg, for alle synger, både store og små.

Disse barna var veldig skitne, men glade og fornøyde alle sammen. Vi hadde kjøpt snop til dem men det ble vanskelig å dele ut så alle skulle få. Da var det en voksen der på senteret som kom på ideen om å samle dem i kirken. Da satt alle på rekke og rad og de satt i ro. Så alle de minste fikk snop inne i kirken mens vi samlet de største ute og spente fotball med de. Denne fotballen fikk de av oss. Det var like stor suksess hver gang vi delte ut fotballer.

Her er vi på besøk i hytta til de som grunnla senteret, det er et ektepar som også helbreder ved håndspåleggelse og bønn.

Etterhvert kom mørket og det var noen som ble trøtte og sovnet på mammas arm:)

Et besøk i kirken måtte vi få med oss her også før vi dro. Denne kirken var ganske fin. Her hadde de tre gudstjenester i døgnet, en tidlig om morgenen, en om kvelden og en midt på natten. Etter besøket her på omsorgssenteret dro vi tilbake til Frederic og Estelle og åt middag.

Fortsettelse følger, følg gjerne med på avslutningen av turen vår som kommer i morgen:)