Lørdag 13. oktober etter frokost møtte vi opp på tunet hos Frederic og Estelle, denne dagen skulle vi besøke landsbyen Analaliry og se noe av Bara prosjektet i praksis. Ut til denne landsbyen kunne vi ikke kjøre buss for veien var ikke så veldig bra. Vi skulle kjøre 2 4-hjul trekkere, 10 stk + Frederic som skulle kjøre, satt i denne bilen. 2 fremme + sjåfør, 4 i baksetet og 4 helt bak sittende på benker.
Denne bilen kjøret reiselederen vår og hadde 3 stk. med + 4 fra Bara prosjektet som satt på lasteplanen, de var med for å vise oss de ulike prosjektene i denne landsbyen. De fikk nok støv og sand på denne turen for det var veldig tørt og det virvlet opp mye støv mens vi kjørte.
Her ser du noe grunnen til at vi ikke kunne kjøre bussen. Det var ganske dårlig vei og noen av broene var delvis ødelagt. Vi kjørte langt ut i Bushen, turen tok 1 1/2 time på denne humpete veien.
Det første vi stoppet for å se på var et hønseri. Her har de samme sort høner som vi har hjemme, brune Italienere. Disse hønene var inne i hønsehus. De fleste hønene som vi så på Madagaskar sprang fritt rundt omkring, det resulterte i magre og seige høner + at det ikke alltid var så lett å finne igjen eggene. Det hendte vist ofte at det dukket opp ett kull kyllinger etter noen dager fordi eggene ikke var blitt funnet.
Her i hønsehuset har de bedre kontroll på eggene. De får så mye egg at de selger egg og tjener penger på dette. Maten til hønene dyrker de selv, det er mais som blir tørket og gitt som for.
Her hadde de også fått laget en peanøtt presse der de presset ut oljen fra peanøttene. Det som var igjen etter denne prosessen hakket de opp og gav hønene som tillegg til maisen. Peanøttoljen er en veldig god olje og den er kostbar. På denne garden fikk de presset ut 4-6 liter peanøtt olje i sesongen. Da sier det seg selv at dette blir en eksklusiv olje.
Neste plass vi stoppet dyrket de trær og grønnsaker. Under denne matten har de sådd frø fra forskjellige trær og etterhvert som de blir store nok blir de plantet ut i naturen. Det er et stort problem med all brenningen av trærne for å få beiteland. Dette prosjektet er med på å vise gasserne hvor viktig det er med trærne, både på grunn av erosjon og utryddelse av en del dyrearter som er avhengig av trærne, ikke minst silkeormen som holder til i Morbærtrærne.
Her dyrker de ulike sorter grønnsaker og urter. Det er en spesiell urt som er veldig næringsrik som en ønsker at de fleste skal bruke i kostholdet for å få i seg god nok næring.
Bara folket er som tidligere nevnt, et kvegfolk. For å unngå at kveget blir stjålet fra dem har de nå begynt å bruke innhegning som kveget står i om natten. Det er kaktus som brukes til gjerde, det skulle være ganske sikkert mot inntrengere.
En trillebår testes ut:)
Vi fikk også servert lokal mat ute i Bushen. Vi var litt skeptiske i utgangspunktet om det var trygt for oss og våre europeiske mager å ete dette. Men Martin Ivar forsikret oss at det var helt trygt. Vi fikk servert banan og ris blandet sammen og pakket inn i bananblader.
Og så fikk vi en bolle som var laget av ris, den tror jeg var frityrstekt. Maten smakte greit nok. Til dette fikk vi servert en nydelig sitron te.
Dette er kirken, vi fikk gå inn å se. Det var veldig enkelt men fin, med enkle trebenker og et fint alter og talerstol. Denne kirken var nå blitt for liten og de hadde begynt å bygge en som skulle bli dobbelt så sto rett ved siden av.
Til slutt besøkte vi en grisefarm. For Bara folket har det vært tabu å ete gris, men her er det en med høy posisjon i kommunen som er blitt kristen, som har startet med grise produksjon. Da er det lettere å få de andre til å snu i synet på grisehold.
Det var veldig kjekt å få se at prosjektene som ble startet for en del år tilbake fungerer, og at det har spredt seg til stadig nye områder. Dette prosjektet er kirken vår i Tysvær med på å støtte, nå har vi fått se at pengene vi gir kommer fram og blir brukt til det det skal.
Ikke særlig god plass til to biler samtidig på denne veien, her er det bare å kjøre til sides og slippe forbi. Heldigvis var det ikke så mange biler vi møtte på langs veien. Det var stort sett folk som gikk eller syklet.
Som denne karen som sannsynligvis er på vei til markedet med varer. Han har en egen løsning på støtte på sykkelen. Det var et kveg marked i en landsby langs denne veien, det hadde de hver lørdag. Så det var mange folk og fe som gikk langs veien.
Etter lunch hos Estelle hadde vi fri om ettermiddagen. Jeg ble igjen og fikk flettet håret mens de andre dro tilbake til hotellet for siesta og en tur for å se i byen etterpå. Det var så varmt og jeg ble så svett i håret at jeg ville få det flettet. Da ble det så mye mer luftig.
I kveldingen skulle vi få komme på besøk til Manga, hushjelpen som Martin Ivar og familien hadde da de bodde her som misjonærer. Nå var hun gift og hadde stiftet familie, hun bodde en annen plass i byen. Det var koselig å få komme hjem til henne å se hvordan hun hadde det. Manga står som nr. 2 fra venstre på bilde, tre av de andre er barna hennes og han som står helt til høyre er han som viste oss rundt på sykehuset den andre dagen.Hun hadde en overraskelse til oss, vi gikk ut på gårdsplassen og satte oss. Der hadde de satt fram stoler til oss. Så kom det en speidergruppe som hadde en skikkelig flott danseoppvisning for oss.
Det ble mørkt før de var ferdige så vi var veldig glade for at bussen stod og ventet på oss for å kjøre oss tilbake til Estelle og Frederic for å ete middag.
Fortsettelse følger, følg gjerne med videre i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar