Hima på Høyvik: Madagaskar del 2

Etter lunch mandag setter vi oss i bussen og drar nedover til Antsirabe. Det er mye trafikk i gatene og det går tregt til vi kommer ut av byen.

Mange steder på veien så vi at de laget murstein. Den firkantede bygget til høyre på bildet brenner de steinen. De fyrer opp i åpningene nederst og brenner til all stein er ferdig murstein.

Vi var på Madagaskar i tørketiden, det var på det tørreste. Det var ikke mye vann i elvene, noen plasser var det helt tørt i elveleiene. Regntiden er ventet å begynne i månedskifte november-desember så de gikk og ventet på regnet nå. Vi syntes det var veldig godt å slippe regnet, det hadde vi nok av før vi dro.

Langs veien var det mange markedsboder hvor de solgte alt mulig av matvarer. Vi stoppet ved en bod som solgte ananas. Utrolig hvor mye bedre ananasen smaker her i Afrika enn hjemme.

Klar for turen videre med 7 ferske ananaser med oss. Ikke så godt å spise underveis da de må skrelles og deles opp, så vi spiste de som dessert etter middagen om kvelden.

Det er fosser på Madagaskar og, om ikke så lange og flotte som hjemme i Norge. Både Tana og Antsirabe ligger i fjellområde, de ligger på rundt 1200 m over havet. Her var det faktisk en del vann i elva, er nok et veldig flott syn i regntiden når vannet flommer i store mengder tenker jeg.

Vi kjørte forbi mange ris-marker. De grønne feltene er ris-planter som er sådd og står tett i tett, og venter på å bli plantet ut i de andre feltene når vannet kommer. De brune feltene blir pløyd opp og risen plantes i snorrette rader når regnet kommer og fyller de med vann. Her i fjellene var ikke risen kommet så langt enda, nede i lavlandet var det mange steder plantet ut allerede. Noen plasser var ris-plantene blitt ganske store. Det var også ris-marker der vannet hadde forsvunnet igjen, da er det ikke så godt for risen å vokse og avlingen går tapt hvis en ikke får ledet inn nytt vann tidsnok. Arbeidsfordelingen er følgende, mennene pløyer og gjør jorden klar for utplanting og kvinnene planter ut risen. Alt blir gjort for hånd og er tungt arbeid.

Slike oksekjerrer møtte vi mange av langs veien, både på landsbygden, i landsbyene og i byene. Det er et vanlig fremkomstmiddel for den vanlige gasser å bruke. Hester så vi ikke i det hele tatt, det var kun kveg som ble brukt.

God stemning i bussen, veldig greit med aircondition. Da gjorde det ikke så mye om turen var lang.

Bussen stoppet på en øde veistrekning for at sjåførene ville stramme tauene rund bagasjen på taket. Da vi stoppet så vi ikke noen, det var ikke huser i nærheten heller. Plutselig så stod det en 15 - 20 unger rundt bussen. Hvor de kom fra er ikke godt å si, mest sannsynlig jobbet de på markene i skråningen nedenfor veien for de var veldig skitne. Vi gav dem drops, det var veldig tydelig at de ikke gikk på skolen, de kunne verken stå på rekke eller vente på tur. Her prøver Martin Ivar å få barna til å stå på rekke men det gikk ikke så lenge før de stimlet sammen rundt oss igjen. Da var det ikke så lett å dele dropsen til alle siden en ikke klarte å følge med på hvem som hadde fått og ikke. Veldig trist å se hvordan mange av barna levde. Det var mye fattigdom og analfabetisme. Over 90 % av Madagaskars befolkning er analfabeter. Så et veldig viktig arbeid her er å alfabetisere, lære både barn og voksne å lese og skrive.

Vi er kommet fram til Antsirabe og Lovasoa hvor vi skulle være i 2 dager. Dette er det som tidligere var den norske skolen. Nå er det et kultursenter og overnattingssted, det er her vi skal bo disse dagene.

Påfylling av diesel på bussen foregår. Ser ut som drivstoffet er veldig dyrt her, 2730 for literen og til nå er en kommet opp i 140510, og tanken er ennå ikke fylt opp:) Men det er jo ikke norske kroner men ariari:)

Etter lunch på Lovasoa drog vi ut til Tombosoa som er en jordbruksskole. Det er Tomb jordbruksskole i Råde som har startet og gitt støtte til denne jordbruksskolen.

Her lærer elevene å drive jordbruk på en måte som både utnytter jorda på best mulig måte og et husdyrhold som tar vare på dyrene og få best mulig ut av melk- og kjøttproduksjonen. Her har de den norske kua Norsk Rødt Fe som gir mer melk og kjøtt enn den tradisjonelle gassiske kua. Elevene var ikke kommet enda, semesteret skulle begynne søndagen etter. De som jobber her er nok ansatt regner jeg med.

Dette er Morbærtre, de er det begynt å minke kraftig på her på Madagaskar på grunn av at de brenner trær og gress for å få beiter. Det er ikke bra både fordi det da blir erosjon i jorden og ikke minst for at i disse trærne holder silkeormen til. Utryddes Morbærtrærne vil de samtidig utrydde silkeormen. På skolen her dyrker de disse trærne for å ta vare på dem.

Mye av redskapene er fremdeles for å brukes av okser. Noe er til traktor men det er det ikke vanlig for folkene ute på landsbygda å bruke. Her er Steinar "okse" og prøver en såmaskin:)

På jordbruksskolen har de bygget et lite gårdsbruk for å vise elevene hvordan de kan bygge seg et eget bruk å drive når de er ferdige på skolen. Det er ikke så stort men er fult mulig for en familie å leve av. Her er det et hus å bo i, hus til dyrehold og en kjøkkenhage. Det var veldig kjekt å se hvordan de drev jordbruksskolen, men det var ikke alt som var like godt vedlikeholdt når det kom til redskaper og enkelte bygninger.