Om morgenen fredag 12. oktober besøkte vi en barnehage/småskole. Her var det unger fra 3 år og opp til 10 - 12.
Vi fikk komme inn i mange av klasserommene, og i hver klasse sang barna til oss. Det var flott å høre på. Det var god disiplin i klassene, selv hos de helt minste. Her satt alle på plassen sin og det var læreren som pratet. Elevene pratet bare når de ble spurt om noe. I fra de er ganske små lærer de fransk som språk nr. to. Det var trangt om plassen og de utnyttet hvert rom som var til klasserom. En av klassene satt ute på gårdsplassen med en presenning til tak. En annen klasse satt i garasjen med dårlig lys. Allikevel, alle var glade og sang utrolig flott.
Vi hadde med oss en del bamser som vi gav til denne barnehagen. Her er en del av de minste barna samlet ute i skolegården når vi gav dem disse. Det er barnehagen som får bamsene og barna får leke med dem der, de får dem ikke med seg hjem. Denne lille gårdsplassen er det de minste barna har til å leke på ute, det var ikke så veldig god plass akkurat.
I Ihosy var det veldig mye søppel, det er blitt et stort problem. Og viljen til å gjøre noe med det virket ikke å være til stede. Det er et problem som denne byen sliter veldig mye med. En så ikke de samme mengdene med søppel andre steder på Madagaskar. Her lå søppelet i dynger opp mot gjerdene i gatene. Det blir både lukt, smitte- og rotteproblemer av dette.
Om formiddagen skulle vi besøke en skole og siden det var semesterstart denne dagen var hele skolen samlet i kirken til gudstjeneste. Det var helt fullt i kirken da vi ankom, de hadde sett av to benker til oss helt framme. Det var 1100 elever og lærere samlet i kirken. Det som var helt spesielt var sangen, barna sang så vi trodde taket ville lette. De sang uten noe form for musikkinstrumenter, kun egne stemmer, og de sang tre stemt, det var helt fantastisk. Gudstjenesten begynte klokka 10 og varte i to timer, det blei veldig varmt før den av ferdig. Vi hadde med oss for lite vann kjente vi etter hvert, så det var godt å komme ut etterpå. Det beste var å stå i skyggen der vi fant det.
Denne jenta kom og holdt meg i hånden med en gang vi kom til Ihosy kvelden før. Hver gang vi møtte henne tok hun meg i hånden og etterhvert Steinar sin hånd også. Hun var veldig søt og tillitsfull. Vi fikk hver vår T-skjorte på gudstjenesten. Denne T-skjorten bruker de ved spesielle anledninger som f. eks. semesterstart på skolen.
Det hotellet vi bodde på i Ihosy var akkurat ferdig bygget. Det var ikke alt som var like bra utført av snekkerarbeidet. Vi fikk for eksempel ikke lukket vinduene skikkelig igjen og med tanke på myggen var ikke dette optimalt. Myggnett over sengen var heller ikke på plass så Steinar kjøpte en rull med teip på markedet i byen og teipet rundt alle vinduene på rommet vårt. Første natten var det myggjakt før vi la oss. Siden holdt teipen myggen ute.
På ettermiddagen på fredagen besøkte vi et sykehus. Her fikk vi komme inn å se på det meste, også på rommene. På dette rommet lå det unge mødre som nettopp hadde født barn, denne lille jenta var tatt med keisersnitt. Pasientene måtte ha med seg familie som gav dem stell og mat. På sykehuset fikk de bare medisinsk behandling hvis de hadde råd til det.
Hele sykehuset var veldig nedslitt og det var ikke så veldig mye utstyr. Det utstyret som var bar preg av at det var gammelt og godt brukt. Dette bildet er tatt i en operasjonssal. Vi gikk til med at det var veldig lite pasienter her, det var så stille i gangene. Forklaringen på det var at de fleste brukte heller et katolsk sykehus som lå utenfor byen istedet for dette som er det statlige sykehuset. Vi fikk omvisning av en anestesisykepleierassistent, han er også speiderleder og hadde vært i Norge på landsleir på Lista for noen år siden med en gruppe speidere.
Her er ambulansen som sykehuset bruker.
I kveldingen fikk vi møte de som leder Bara-prosjektet. Alle her har hver sitt område som de jobber med. Han som står helt til venstre på bildet heter Frederic og er leder av Bara-prosjektet. De andre er lærer, jordbruksleder, lege, sykepleier og biskop. De står ikke i denne rekkefølgen, jeg husker ikke helt hvem som er hvem av de. Vi fikk en flott presentasjon av alle og det ble vist bilder fra prosjektet. Denne gjengen ble også med oss ut for å se på en av landsbyene de driver prosjekt i, neste morgen. Her har de fått hver sin caps som vi hadde med oss.
Her har vi den lille venninna vår ute på gårdsplassen hos Frederic og kona Estelle. Det var alltid mange barn på tunet der som lekte og sang til oss. Vi venter på at middagen skal bli servert. Alle dagene vi var i Ihosy åt vi lunch og middag hjemme hos Frederic og Estelle.
Estelle er kokk og veldig god til å lage mat. Hun varierte menyen hele tiden og vi fikk forskjellig mat til hvert måltid. Denne kvelden er det helstekt fisk på menyen. Det var en fisk til hver og den smakte helt fantastisk. Dette er min middagstallerken. Hun serverte gassisk mat alle måltidene og stort sett smakte det utrolig bra. Det eneste vi ikke likte like godt var høna vi fikk servert den første kvelden vi kom til Ihosy, den var veldig seig og mager. Det er ikke det spor merkelig når vi så hvordan hønene levde. De sprang rundt over alt ute, så de ble etterhvert veldig seige i det lille kjøttet som var på dem. Hønene vi har hjemme er mye rundere og er stort sett inne, og hjemme eter vi stort sett ikke høne men kylling.
Denne hanen holdt til i bak-hagen på hotellet vi bodde på i Ihosy. Og den vekket oss hver morgen i halv 5 tiden. Vi som hadde rom ut mot bak-hagen hørte den veldig godt, og det hørtes ut som den ofte stod rett utenfor vinduet vårt.
Fortsettelse følger, kjekt om du følger med videre på reisen vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar