fra boken: Løpet er kjørt av Kristina Reftel
Han var ti år og fast bestemt på å begynne å trene judo, til tross for det faktum at han hadde mistet den venstre armen i en bilulykke. Så han begynte å trene judo hos en japansk mester, og det viste seg at han var riktig flink. Derfor kunne han ikke forstå at han etter tre måneder bare hadde fått øve på et eneste kast.
"Sensei," spurte han til slutt, "burde jeg ikke fått øve på flere kast?"
"Dette er det eneste kastet du kan, men det er også det eneste du kommer til å få bruk for," svarte mesteren.
Gutten forsto ikke helt, men han stolte på senseien, og fortsatte å øve på kastet.
Flere måneder senere skulle gutten være med i sin første konkurranse. Til sin overraskelse hadde gutten ingen problemer med å vinne de to første kampene. Den tredje kampen var tøffere, men da motstanderen til slutt ble for ivrig, fikk gutten også denne gangen brukt kastet sitt og vant kampen.
Finalemotstanderen var større, sterkere og mer erfaren. Da kampen hadde holdt på en stund, blåste dommeren av for time-out , i frykt for ar den minste gutten skulle komme til skade. Han ville stoppe kampen, men guttens sensei bad ham la være. "La gutten fortsette," insisterte han, og dommeren lot han få viljen sin.
Etter at kampen var kommet igang igjen, tok det ikke lang tid før motstanderen gjorde en feil og mistet konsentrasjonen Gutten fikk brukt kastet sitt, og motstanderen falt. Den enarmede gutten hadde vunnet kampen og hele turneringen!
På veien hjem gikk gutten gjennom alle kampene i hodet, og alle bevegelser han og de forskjellige motstanderne hadde gjort. Heller ikke nå kunne han begripe hvordan han hadde klart å vinne kampene med bare et eneste kast. Til slutt våget han seg frampå med spørsmålet:
"Sensei, hvordan klarte jeg å vinne alle kampene med bare et eneste kast?"
"Det er to grunner til at du vant," svarte mesteren smilende. "For det første har du klart å beherske et av de vanskeligste judokastene som fins. Og for det andre er det eneste kjente forsvar mot akkurat dette kastet å gripe tak i motstanderens venstre arm."
Guttens største svakhet var blitt hans styrke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar