Men kor fort glømme me ikkje når nyhetene ikkje lenger har fokus på dette. Det skjer etter kvar kattastrofe som intreffe og som komme på nyhetene. Det e også ufattelig møkje lidelse runt om i verden som me ikkje ser og høre om te daglig. La oss ikkje glømma det.
Det skjer møkje fælt her til lands også. Det e mangen som oppleve vold både i familiesituasjoner og uprovosert ute på gata og også drap. Ka e det som skjer, har verden gått heilt av hengslene. Då e det godt å veta at Gud høre oss, uansett. Fant detta diktet i et blad for nåken år siden som eg vil dela me dokke.
Guds hørsel
Da Gud skulle skape
hørselen i mennesket,
måtte han dele opp den evnen
i forskjellige deler.
De forskjellige delene ble
lagt ned slik:
En del til å oppfatte lyder.
En del til ordene.
En del til å høre hva som
virkelig ble sagt.
Og en del til å høre hva
som ikke ble sagt.
Disse delene la Gud ned
i hørselen
som han gav til hvert
menneskebarn.
Du og jeg,
vi er skapt
i Guds bilde.
Og vår hørdel er en
avbildning
på en liten del
av Guds hørsel.
Vi kunne aldri noen gang,
noensinne,
hatt Guds hørsel.
Det er,
og vil alltid være,
en umulighet.
For Gud,
han hører
selv når hans barn
tier.
Når smerte på kropp og
sjel
blir for stor.
Når sorg og tretthet
vil sluke deg.
Når tvil og motstand
vil kvele deg
og du ikke får fram en lyd.
Da
hører
Gud.
Da er hørselen til Gud
på det sterkeste.
Hørte du det?
Gud som er kjærlighet,
hører
selv når hans barn tier.
Og han sier:
Jeg
skal stride,
og du skal hvile
og være stille.
Jeg hørte deg
selv om du tidde,
for du er alltid
for mine øyne.
Rita Aasen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar