Hekla veske

Siden jeg ikke får strikke har jeg sett etter hekleoppskrifter. Jeg er veldig glad i håndarbeid og liker godt å ha noe mellom fingrene. Denne veska har jeg heklet etter en oppskrift jeg fant i boka: Helt enkel HEKLING av Tove Fevang. Jeg har stort sett fulgt oppskriften, men noen forandringer har jeg gjort for å få den slik jeg ville ha den. Jeg har brukt garnet Mandarin Classic og heklenål nr 3,5. Siden jeg har brukt oppskrift fra en bok der det ikke er lov å kopiere fra, kan jeg ikke legge ut oppskriften her.

Jeg har sydd fór i veska siden jeg vil bruke den til å ha håndarbeid i, da er det greit at ikke heklenålen eller strikkepinnene stikker ut av veska og forsvinner:)

Jeg ønsker deg en flott tirsdag og vil gjerne dele denne historien fra Kristina Reftel med deg i dag:

Kunstnerens lekse

Nadja var den mest talentfulle eleven på kunstskolen. Ved hjelp av hardt arbeid, hengivenhet, fantasi og stor kunstnerisk begavelse hadde hun kommet seg gjennom den tøffe utdannelsen, og snart var hun ferdig.

"Nå gjenstår det bare én oppgave," sa læreren hennes en dag. "Du skal male et bilde som skal være det beste du har laget hittil."

Nadja arbeidet dag og natt, og til slutt var bildet ferdig. Dette var virkelig det beste hun hadde gjort til nå.

"Svært bra," roste læreren. "Nå skal du ta bildet med til torget og henge det opp slik at alle kan se det. Du skal også henge opp et skilt som forklarer at du stiller ut kunstverket ditt for allmennheten, og at du er takknemlig hvis den som finner en feil på bildet, kan markere dette med et kryss."

Nadja gjorde som læreren hadde sagt, og ventet utålmodig noen dager. Så skyndte hun seg til torget, full av forventning. Hadde hun bestått testen? Kom bildet til å være uten kryss? Men hjertet sank i brystet på henne dag hun fikk øye på bildet. Allerede et godt stykke unna så hun at bildet var fullt av kryss. Nå kom læreren sikkert til å stryke henne.

Trist til sinns vendte hun tilbake til skolen, og viste fram bildet. Læreren sa ikke noe særlig, bortsett fra å be Nadja om å male et nytt bilde - om mulig enda bedre enn det forrige.

Denne gangen arbeidet Nadja enda hardere. Hun ville jo så gjerne lykkes! Læreren roste det nye bildet, og sa at det også skulle stilles ut på torget.

Men denne gangen skulle beskjeden ved siden av være litt annerledes.

Nadja lyttet til instruksjonene, og skyndte seg til torget. Der hengte hun opp bildet sammen med et nytt skilt. Også dette skiltet oppfordret folk til å markere eventuelle feil. Men nå fikk tilskuerne sjansen til å korrigere feilene, ved hjelp av pensler og farger som var plassert ved siden av.

Og tenke seg til, da Nadja kom tilbake noen dager senere, var det ingen som hadde funnet en eneste feil. Gledestrålende gikk hun til skolen og viste fram bildet.

"Nå har du lært den siste leksen du trenger," sa læreren med et smil. "Lærdommen er slik: Det kommer alltid til å finnes mennesker som har en mening om kunstverkene dine. Det første bildet var fullt av kryss, fordi mange vil si hva de mener når de får sjansen - selv om de er uten kunnskap på området. Det andre bildet var uten kryss, fordi folks egen kunnskap og dyktighet sto på spill. Så når du har lagt sjelen, talentet og hjertet ditt i et kunstverk, vær da din egen dommer. Du gir verket dets verdi, og det kan publikum aldri ta fra deg. Og glem ikke at det samme gjelder når du selv skal bedømme en annens livsverk."