Kor blir motivasjonen av?

Eg ska egentlig vera godt i gang med oppgaveskriving nå men e så vidt kommet i gang, motivasjonen e som været, rett og slett dårlig. Vær har me hatt møkje av i det sista. Det har stort sett regna i heila haust og det e så vått i bakken at gummistøvlar e det besta fottøyet, iallefall om ein ska gå utenom veien. Sola kikke fram små stunder innimellom alt regnet og regnbuen har vært ein flittig gjest på himmelen denne hausten. Lørdag hadde me ein flotte haustdag og jommen meg kom eg i gang med oppgaven den dagen. Men begge deler varte bare den eine dagen. Nå melde de om to fine haustdagar, onsdag og torsdag, kansje eg får kommet igang igjen med skrivingen også:)

Det har vært veldig høg flo i det sista, uværsflo. Det pleie å være et værtegn som e te å stola på. Når det e høg flo e det uvær i vente og når fjæra e veldig låg e det finvær i vente. Eg va nede ved brygga og fotograferte ein dag det va veldig høg flo og det va ikkje mange cm opp te sjøen gjekk jevnt med bryggekanten, og då va det ennå to timar te floa va på det høgaste. Det e på tide å flytta båten te vinteropplag nå.

Så e det bare å venta på at motivasjonen på oppgaveskrivingen komme tebake igjen. Det ordne seg nok te slutt ska du sjå:)  Mens eg vente på at motivasjonen ska komma tebake får eg kosa meg med strikketøyet mitt så lenge. Et lite visdomsord te slutt:

Utholdenheten din er målet

på hvor stor tro du har på deg selv.