Guds hørsel

Da Gud skulle skape

hørselen i mennesket,

måtte han dele opp den evnen

i forskjellige deler.

De forskjellige delene ble

lagt ned slik:

En del til å oppfatte lyder.

En del til ordene.

En del til å høre hva som

virkelig ble sagt.

En del til å høre hva

som ikke ble sagt.

Disse delene la Gud ned

i hørselen

som han gav hvert

enkelt

menneskebarn.

Du og jeg,

vi er skapt

i Guds bilde.

Og vår hørsel er en

avbilding

på en liten del

av Guds hørsel.

Vi kunne aldri noen gang,

noensinne,

hatt Guds hørsel.

Det er,

og vil alltid være,

en umulighet.

For Gud,

han hører,

selv når hans barn

tier.

Når smerte på kropp og

sjel

blir for stor.

Når sorg og tretthet

vil sluke deg.

Når tvil og motstand

vil kvele deg

og du ikke får fram en lyd.

Da

hører

Gud.

Da er hørselen til Gud

på det sterkeste.

Hørte du det?

Gud som er kjærlighet,

hører

selv når hans barn tier.

Og han sier:

Jeg

skal stride

og du skal få hvile

og være stille.

Jeg hørte deg

selv om du tidde,

for du er alltid

for mine øyne.

Rita Aasen