mandag 31. desember 2012

Et lite tilbakeblikk på året 2012 på årets siste dag


Vi er kommet til nyttårsaften og årets siste dag. Da passer det med et lite tilbakeblikk på året som er gått. Dette året har vært fylt med kontraster, det har vært både stor sorg og stor glede. Sorg og glede går hånd i hånd heter det, det har vi fått erfare dette året.

Året startet stilt og rolig uten noen store hendelser. I mars på bursdagen min reiste Irene og jeg til Verona i Italia der vi hadde noen flotte dager. I påsken fikk vi vite at vi skulle bli besteforeldre og utpå forsommeren fikk vi vite at det var en gutt som var i vente. Da var det fram med heklenål og strikkepinner og ut og kjøpe garn i forskjellige blå-nyanser. Det ble både vognteppe, hentesett og lenke til vognen.

Ferien hadde vi i båten vår, vi dro ikke så langt bort. Vi dro rundt i Ryfylkebassenget, til Stavanger og til Kvitsøy. Vi hadde en flott ferie med både sol og regn, i båten koser vi oss uansett vær.

Vi var også på sykehuset og besøkte far de gangene han var innlagt der, det gikk veldig opp og ned med helsen hans. Det er ikke godt å se sin far ha det vondt. Siste dag i september sovnet han stille inn med kone,  døtrene og svigersønnene rund seg. Det var en stor sorg å miste far som har vært en stor del av livet mitt. Når jeg skriver om dette kjenner jeg tårene kommer, savnet er stort.

I oktober reiste vi til Madagaskar på en menighets tur.  Det var en minnerik og flott tur med utrolig mange og sterke inntrykk. Når en ser den enorme fattigdommen gjør det noen med oss, jeg har fått et helt annet perspektiv på livet. Det var også flott å se at prosjekter som vi er med og støtter gjennom kirken, fungerer bra. Denne turen har jeg skrevet om på bloggen  i oktober.

Den 26. november, på sin oldefars dag (denne dagen hadde far blitt 76 år om han hadde vært i blant oss) ble vår første barnebarn født, en nydelig liten gutt som har fått navnet Jakob. Han er en rolig og snill gutt. Vi har fått feire jul sammen med han og på julekvelden fikk jeg det første smilet fra han. Det er stort å bli mormor:)

Nå er et nytt år rett rundt hjørnet og venter på å bli tatt i bruk. Vi vet ikke hva det vil bringe men tar godt i mot det. Nå er kalkunen snart klar til å settes i ovnen, vi skal feire utgangen av 2012 sammen med gode venner. Jeg vil ønske dere alle et riktig godt nytt år.

Det lyser ei stjerne på himlen i kveld
tindrande vakker og klår.
Det vaknar eit gryande håp i vår sjel
mot lysare dagar det går.
Vi gløymer at natta var einsam og lang,
vi gløymer alt strev og alt sut.
Vi står under stjernene
himlen har tent,
og veit vi kan lita på Gud.
Med ønske om eit godt år.

fredag 28. desember 2012

Brev fra en gammel mor til sin datter

Min kjære datter, den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom når vi snakker, jeg gjentar det samme tusen ganger, ikke avbryt med å si: "Du sa det samme for et minutt siden". Hør, kan du prøve å huske de gangene du var liten og jeg ville lese den samme historien natt etter natt til du ville sovne. Husker du da jeg måtte løpe etter deg, lage unnskyldninger og prøve å få deg til å ta et bad når du var en liten jente?

Når du ser hvor uvitende jeg er når det gjelder ny teknologi, gi meg tid til å lære og ikke se sånn på meg, husk kjære, hvordan jeg tålmodig lærte deg mange ting, som å spise riktig, kle på deg, gre håret og håndtere livets spørsmål hver dag. Den dagen du ser jeg blir gammel, ber jeg deg vennligst være tålmodig, men mest av alt, prøv å forstå hva jeg går igjennom. Hvis jeg skulle miste oversikten over hva vi snakker om, gi meg tid til å huske, og hvis jeg ikke kan, ikke vær nervøs, utålmodig eller arrogant. Bare vit i ditt hjerte at det viktigste for meg er å være sammen med deg. Og når mine gamle, slitte ben ikke lar meg bevege seg så fort som før, gi meg hånden din på samme måte som jeg tilbød deg når du gikk dine første steg.

Når disse dagene kommer, ikke føl deg trist. bare vær sammen med meg og forstå meg mens jeg kommer til slutten av mitt liv. Med kjærlighet vil jeg verdsette og takke deg for gaven av tid og gleden vi delte, og medet stort smil og den enorme kjærligheten jeg alltid har hatt for deg, vil jeg bare si: Jeg elsker deg min kjære datter

Visdomshjørnet

torsdag 27. desember 2012

Den kidnappede prinsen

Rabbi Simcha Bunam fortalte oss en dag følgende lignelse:

Det hendte en gang at en ung prins ble kidnappet av en røverbande. Kongen ble selvfølgelig svært fortvilet og sendte hæren sin ut for å lete etter prinsen. Soldatene lykkes ikke i å finne prinsen, og kongen sendte da ut en budbærer som utlovet en stor belønning til den som førte prinsen tilbake til slottet.

Men årene gikk, og prinsen var fortsatt borte.

Så hendte det en dag at røverbanden vendte tilbake til kongens rike. De fikk høre om belønningen og bega seg straks til slottet.

Til tross for at prinsen nå så ut som alt annet enn en prins - kledd i skitne og fillete klær - kjente kongen sønnen sin igjen med en gang. Men prinsen hadde for lengst glemt at han en gang hørte hjemme her. Han stirret forundret på de vakre søylene, de praktfulle kunstverkene og mange tjenerne.

"Min sønn," sa kongen, "i dag har lykken vendt tilbake til dette slottet. Hva du enn ønsker, skal du få."

Gutten sto målløs, aldeles overveldet. Deretter sa han stille: "Kunne jeg få et par nye sko?"

"Vi er akkurat som prinsen," forklarte Rabbi Simcha Bunam. "Vi har glemt hvem vi er - vi har glemt at vi er barn av en konge. Og når vi kommer fram for Gud, ber vi om småting i stedet for å be om alle de fantastiske gavene som Gud bare venter på å få gi oss."

Kristina Reftel

mandag 24. desember 2012

Gledelig jul


Nå tennes tusen julelys.
De stråler rundt vår jord,
og himlens stjerner blinker ned
til liten og til stor.

Og over land og by i kveld
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall,
vår Frelser og vår Gud.

Du stjerne over Betlehem,
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud
er kjærlighet og fred.

Til hvert et fattig hjerte send
et lys-streif ifra sky.
Så finner vi den rette vei,
og det blir jul på ny!

Nå har julefreden senket seg og vi gleder oss til å feire jul. I år skal vi få feire jul sammen med Jakob, vårt lille barnebarn, for første gang. Våre tanker går til dem som ikke er iblant oss lenger, vi savner dere. Da er det en stor glede at vi har fått en herlig liten gutt som skal få feire sin aller første jul i dag. Det er godt å få samle familien og feire Jesu fødsel nok en gang, det er en stor glede.

Da vil jeg ønske alle en velsignet julehelg.

lørdag 22. desember 2012

Noen førjulstanker

Det er lørdag morgen og to dagen igjen til julaften. Det er helt stille her, det er bare jeg og pus som er stått opp. Nå er det meste klart til jul, har bare igjen å vaske og pynte huset. Det skal vi gjøre i dag og i morgen. Ute er solen i ferd med å komme opp, det ser ut som vi får en nydelig dag med sol og minusgrader ute. I går fikk vi handlet inn mat til jul, selv om vi var på butikken på formiddagen var det mye folk ute i samme ærend. Køen begynte allerede da jeg skulle kjøre av  fra hovedveien og opp til Amandasenteret. Denne dagen hadde jeg skrevet handleliste, noe jeg alltid tenker jeg skal gjøre men aldri gjør. Jeg hadde tenkt å gjøre meg ferdig med å handle mat denne dagen for å slippe å kjøre ut igjen i helgen. Men jeg klarte selvfølgelig å glemme noe så vi får se hvem som blir den heldige som får kjøre ut i dag og få med resten.

Torsdag ettermiddag var vi på julebesøk hos en gammel tante til Steinar. Jeg er allergisk mot julestjerner og hun hadde noen av dem inne i stuen.Vanligvis pleier jeg å spørre om de kan ta julestjernene ut på ett annet rom så lenge jeg er der, det gjorde jeg ikke denne dagen. De så ikke ut som de var helt utsprunget så jeg tenkte det skulle gå bra, vi skulle ikke være der så lenge, men det gikk ikke bra. Da jeg kjørte derfra begynte jeg å bli dårlig, reaksjonen kommer alltid snikende etterhvert. Jeg skulle være med å smøre lefser om kvelden etter dette besøket, da var jeg ikke helt med og det ble bare verre utover kvelden. Til slutt måtte jeg kaste inn håndkle og komme meg hjem. Den kvelden orket jeg ikke hverken å lese avisen eller å skrive handleliste som jeg hadde tenkt. Det ble en tidlig kveld på meg denne kvelden. Det satt litt i neste dag også så jeg får skylde på det siden jeg ikke klarte å få med alt når jeg skrev handleliste om morgenen før vi kjørte ut for å handle. Men det var et koselig besøk da.

Det har vært både bursdagsfeiring og grøtfest på låven denne uken, veldig koselig. Da har jeg fått delt ut resten av julekortene og truffet slekt og venner. Jeg har også fått vært med Jakob, mitt lille barnebarn, flere dagen denne uken. Da koser jeg meg veldig. Han er så skjønn:)

Nå venter jeg på at resten av huset skal stå opp så vi får komme igang med det som skal gjøres. Vi er heldige som har det så utrolig godt. Tankene går til de som ikke har samme mulighet som oss til å handle inn alt de ønsker seg. Noen har knapt til mat hver dag. Det fikk vi oppleve i høst da vi var på Madagaskar, det var vondt å se all fattigdommen. Det er viktig å gi litt av vår overflod til de som ikke har noe, og ikke bare tenke på oss selv og alt vi vil ha. Vi har så uendelig mye mer enn mange andre.

Jeg ønsker alle en fin lørdag på bittelille julaften.

Gjerd inn små øyeblikk av glede.
Gleder kan være lykter som lyser
opp hverdagens veistrekning.
Grip gledene så de kan gripe deg.

ord til ettertanke

onsdag 19. desember 2012

Vinduet og speilet

En vismann besøkte en dag en svært rik og meget gjerrig mann, for å be ham om hjelp.

"Vil du gi et bidrag for å hjelpe en familie som har det svært vanskelig? De mangler både mat og medisiner, og om du ville gi litt av din overflod, ville det være til stor hjelp for dem."

"Hvorfor skulle jeg bry meg om dem?" svarte den rike mannen. "Jeg har slitt hardt for formuen min, og har ikke noe lyst til å gi den bort."

Den vise mannen ba da om et speil. Da han fikk speilet, holdt han det opp foran den rike mannen og ba ham beskrive det han så. "For et dumt spørsmål," fnøs mannen. "Jeg ser da meg selv, så klart."

Den vise mannen ba da verten sin om å gå bort til vinduet og beskrive hva han så der.

"Jeg ser et barn som leker, en kvinne som er på vei hjem etter å ha handlet mat, og en gammel mann som er i ferd med å krysse gaten," svarte mannen utålmodig. "Hvorfor spør du meg om alt dette?"

"Både speilet og vinduet består av glass," forklarte den vise mannen. "Men baksiden av speilet er dekket av et tynt lag sølv. Det er sølvet i speilet som gjør at du bare ser ditt eget speilbilde. På samme måte kan sølvet i ditt eget liv gjøre deg blind for alle andre enn deg selv."

Kristina Reftel

lørdag 15. desember 2012

Snøstorm

Her har det snødd i flere dager. Mellom onsdag og torsdag kom det mellom 40 - 50 cm snø, det er veldig mye snø på så kort tid her på sørvestlandet. Det er nydelig når snøen ligger på trærne og de bøyer seg av vekten på snøen. Det eneste som ikke var så veldig festlig var at vi fikk regn sist søndag fulgt av kuldegrader, dette resulterte i klinkis på veien. Når vi så fikk snø oppå er det ikke så godt å se hvor det er is og glatt. Jeg har heldigvis holdt meg på beina.

Så kom stormen!! Det blåser som bare det, og all snøen som har kommet de siste dagene er nå i full bevegelse rundt dørene her. Værmeldingen sier også at vi skal få regn i dag og i morgen, da blir det festlig her!! Det er best å utstyre seg med brodder for å unngå å feire jul med gipset hånd eller fot. For det skal jo også fryse på igjen etter regnet. Det er vel dette vi kaller en skikkelig vestlandsvinter. Jeg er glad vi har byttet ut de piggfrie vinterdekkene med piggdekk i år. På dette føret er det bare pigg som hjelper, iallefall her hos oss hvor de ikke salter veien. Og gårdsveien vår, og ikke minst veien opp til svigermor, er bakke opp og bakke ned. Da duger det best med pigg!!

Å leve det er å finne
en glede ved alt som er til.
Å leve det er å kjempe
for noe du virkelig vil!
Å leve det er å kjenne
den herlige visshet, så stor
at motet og livsgledens styrke
i hele ditt hjerte bor.

ord til ettertanke

Ønsker alle en fin adventshelg:)

fredag 14. desember 2012

Hyrdens gave

Det blir fortalt om Moses at han tilbrakte noe tid sammen ned en fattig hyrde før han ble Israelsfolkets leder. Han hjalp hyrden å passe sauene, spiste sammen  med ham og delte hans enkle tilværelse på alle måter.

Men en ting forbløffet ham. Hver kveld satte nemlig den fattige hyrden en skål med sin beste melk ut på bakken. Moses kunne til slutt ikke la være å spørre hyrden hva meningen var med dette.

"Det er min gave til Gud," svarte hyrden. "Og ettersom fater er tomt hver morgen, betyr det at Gud tar imot min gave."

Moses kunne ikke la være å le av den enkle hyrdens forestillinger.

"Vet du ikke at Gud er en ånd?" sa han til hyrden. "Det er ikke Gud som drikker opp melken din! Gjem deg bak en busk i natt, så skal du få se hvem det egentlig er du før om nettene."

Neste morgen var hyrden bedrøvet.

"Du hadde rett," forklarte han Moses bedrøvet. "I natt så jeg at det var en ørkenrev som drakk opp melken. Det var tydelig at han hadde vært her før, for han visste nøyaktig hvor han skulle lete. Hvordan kunne jeg være så dum og tro at Gud ville ha melken min? Nå har jeg ingen ting jeg kan gi ham som gave"!

Den natten talte Gud til Moses og bebreidet ham for hva han hadde sagt til hyrden.

"Ja, visst er det sant at jeg er ånd. Det er nettopp derfor jeg deler melken min med ørkenreven! Men det gjør ikke hyrdens gave mindre verdt, for den er gitt i kjærlighet."

Kristina Reftel

mandag 10. desember 2012

Julegodteriets vitnesbyrd

For lenge, lenge siden fantes det en sukkertøymaker som i livets høst ville lage et spesielt slag godteri som en hyllest til Jesus.

Først bestemte han seg for at godteriet skulle ha en hard konsistens, ettersom Jesus er den faste klippen. Deretter bestemte han at godteriet skulle ha form som en J, som et symbol på Jesu navn. Når den ble snudd opp ned, ville den også ha form som en hyrdestav, som en påminnelse om at Jesus er den gode hyrde.

Smaken han valgte, var peppermynte, som minner om isop. Isop brukes i Det gamle testamentet i forbindelse med renhet.

Fargen skulle være hvit, bestemte han, også det symbol på Kristi renhet og hellighet.

Til slutt la han til røde striper, som en påminnelse om blodet som rant da Jesus døde for oss.

Den julen ble sukkertøymakerens juletre pyntet med godteristavene, som et taust symbol på hvem barnet i krybben egentlig er.

Kristina Reftel

søndag 9. desember 2012

Gratulerer Jarle


Gratulerer med dagen Jarle. Håper dagen blir fin :)

Dette er en blomsterbukett...
To hvite roser fordi du alltid gir av din tid.
Tre røde roser fordi du har hjerte for andre.
Fire fioler fordi du er snill...
og et silkebånd rundt fordi du er til.
På kortet står det at vi setter pris på deg:)

torsdag 6. desember 2012

Julestemning

Her er det skikkelig julestemning, snøen har ligget i en uke nå og det er kaldt. Det er så koselig når julelysene på trærne ute lyser opp den mørke kvelden. Nå sitter jeg å lager julekort, det tar litt tid når en skal lage 50 stk, begynte i går. Regner med å bli ferdig i helgen en gang. Slik det ser ut nå får jeg ikke vist fram de ferdige kortene siden jeg ikke får lagt ut bilder. Er litt ergerlig det i grunnen.

I helgen som var hadde jeg en tur på julemarkedet i Haugesund, veldig koselig. Ekstra koselig var det siden det kom en del snø denne helgen. Det var mange flotte varer å få kjøpt, det meste er fra distriktet her. Denne helgen er det også julemarked, fra torsdag til søndag. Jeg tar kanskje turen denne helgen også:)

I går kveld fikk vi det første besøket av barnebarnet vårt. Han er nå blitt 10 dager gammel og er en rolig og snill baby. Veldig koselig med besøk.

Det finnes to måter å leve på.
Den ene er som om ingenting var et mirakel.
Den andre er som om alt var et mirakel.

(Albert Einstein)

Ha en riktig god advent:)

mandag 3. desember 2012

Bønnesvar

Her kommer enda en historie fra Kristina Reftel:

Om den berømte Rabbineren Baal Shem-Tov fortelles det at han elsket folket sitt svært høyt. Han hadde for vane å gå ut til et hellig sted i skogen, der han tente en hellig ild og ba en hellig bønn for folket hver gang det ante ham at de var i fare. Og hver gang ble bønnen besvart.

Da Baal Shem-Tov døde, ble han etterfulgt av sin elev Magid av Mezritch. Også han elsket folket. Og når faren truet, gikk han ut til det hellige stedet i skogen.

"Herre," ba han, "jeg vet ikke hvordan man tenner den hellige ilden, men jeg kan be den hellige bønnen. Jeg ber deg om at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnen ble besvart.

Magid av Mezritch ble etterfulgt av Rabbi Moshe-leib av Sasov, og også han ba for folket. Han gikk ut i skogen, der falt han på kne og ropte til Gud:

"Herre jeg kan ikke tenne den hellige ilden, og jeg kan ikke den hellige bønnen. Men jeg står her på det hellige stedet i skogen og ber deg at du i din nåde vil la det være nok."

Og det var nok - bønnene ble besvart.

Etter Rabbi Moshe kom Rabbi Israel av Rizhyn. Når faren truet, ble han sittende i lenestolen sin med hodet bøyd.

"Herre," hvisket han, "jeg finner ikke det hellige stedet i skogen, og jeg vet ikke hvordan men tenner den hellige ilden, og jeg kjenner ikke den hellige bønnen. Alt jeg kan gjøre, er å fortelle denne historien. Jeg håper at du i din nåde vil la det være nok."

Og det holdt - bønnen ble besvart.

fredag 30. november 2012

Advent


Da er huset pyntet til advent og jeg ser fram til en koselig førjulstid. Det er et lett snødryss utenfor, julelysene på tujaen ute, stjerna og lysestaken i vinduet inne er tent, så julestemningen begynner å komme. For meg er advent lilla så her er det lilla duker og lys som er pynten fram til 4. søndag i advent. Men på girlanderen rundt  inngangsdøren er det røde sløyfer. Jeg bruker bilde fra i fjord siden jeg ikke får legge til nye bilder.



Advent betyr komme eller ankomst og er en forberedelse til å ta imot Jesus. Første søndag i advent markerer også starten på kirkeåret og adventsfargen er lilla. Adventskransen og adventsstaken kom fra Tyskland, i likhet med juletreet. Skikken vi har med å tenne et lys for hver søndag i advent kommer sannsynligvis fra en preken som ble holdt i Paris 1886 av en svensk erkebiskop ved navn Nathan Søderblom.

Jeg vil ønske alle en riktig fin adventstid.

torsdag 29. november 2012

En annerledes tyv

En keiser stilte en gang Rabbi Gemaliel et kritisk spørsmål og sa: "Deres Gud er en tyv! Står det ikke skrevet at Gud, for å skape Eva, tok et ribben fra Adam mens han sov?"

"La meg besvare dette spørsmålet," sa Rabbi Gemaliels datter straks. "Høyt ærede konge, jeg ber deg om å hente en dommer som kan hjelpe meg med å dømme rettferdig. I går natt besøkte en tyv huset vårt. Tyven stjal en sølvmynt og etterlot seg en gullmynt i stedet."

"Måtte slike tyver besøke oss hver natt!", utbrøt keiseren. "Nei den tyven kan ikke stilles for retten."

"Måtte ørene dine høre hva munnen din sier," svarte datteren. "Var det ikke på samme måte til gagn for Adam å miste et ribben og i stedet få en livskamerat?"

Kristina Reftel

tirsdag 27. november 2012

Når et barn blir født

Når et barn skal fødes, tar en engel barnet med og viser ham eller henne hele universet. Barnet får et svimlende øyeblikk se alle verdens hemmeligheter, all visdom som finnes gjemt der, og får vite hva det innebærer å være menneske. Og enda viktigere - barnet får også se hele sitt liv, med alt det vil romme av gleder og sorg.

Deretter legger engelen forsiktig en finger over barnets munn og hvisker stille at barnet nå skal glemme alt dette. Hvert menneske må nemlig selv få oppdage sin livsvei, må selv få tilegne seg verdens visdom og hemmeligheter.

Men når barnet blir født, finnes merke etter engelens finger fortsatt, som en grop mellom munnen og nesen. Det er en påminnelse om at det finnes noe mer.

Derfor søker alle mennesker etter meningen med livet, drevet av et minne om det de en gang har sett, og som  nesten er blitt glemt. Vår lengsel etter fellesskap med Gud ble plantet i oss alt før vi ble født.

Kristina Reftel


Jeg ble mormor i går ettermiddag til en liten gutt, mitt første barnebarn. Det er en velsignelse å få oppleve et slikt under. Da syntes jeg det passet veldig bra med denne fine historien fra Kristina Reftel. Nå gleder jeg meg til å bli kjent med gutten:)

Kjære far i himmelen.
Velsign dette barnet og 
velsign denne dagen da alt blir nytt.
Smil til dette barnet
og omslutt det med din kjærlighet.
Lær det å vandre i dine fotspor
og å leve sitt liv i
tro, håp, kjærlighet og medfølelse.

Fra boka: Legender og velsignelser

søndag 25. november 2012

Blomstene blir skapt

Da Gud skapte blomstene, fikk hver og en av dem velge hvor de helst ville vokse.

Vannliljen valgte tjernene og vannene, der overflaten ville reflektere dens skjønnhet som et speil. Linneaen valgte skogen, der de store mørke trærne ville framheve dens slanke form. Valmuen valgte engen, der den ville bli beundret av hver eneste vandrer som kom forbi. Men røsslyngen holdt seg litt i bakgrunnen, og da de andre blomstene hadde gjort sitt valg, spurte Gud hvor hun ønsket å blomstre.

"Om du ønsker det, Herre, så vil jeg gjerne vokse på de karrige åsene og de steinete fjellknattene."

Gud gledet seg stort ved dette ydmyke ønsket, og han svarte:

"Der skal du få vokse. Og som takk for ditt uselviske ønske skal jeg pryde deg med utallige små fargesprakende blomster."

Og dette er grunnen til at røsslyngen lyser med en slik glød og fargeprakt over alt hvor den vokser.

torsdag 22. november 2012

Hjelp, hva gjør jeg nå

For det første så har bloggen min skiftet fra norsk til dansk, hvordan jeg har fått til det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få den til norsk igjen (litt vanskelig når jeg ikke vet hvordan jeg har fått den dansk :P)

Men det kan jeg leve med. Det som er verre er at jeg har brukt opp kvoten min for gratis lagringsplass for bilder på Picasa Webalbum, så jeg får ikke lenger lastet inn bilder til bloggen. Jeg får bare denne meldingen:


Ups! Du er løbet tør for lagerplads. Du bruger i øjeblikket 100 % af din kvote på 1 GB for fotos. Opgrader lagerplads
Fotos gemmes på din Picasa Webalbum-konto og inkluderes i din gratis kvote på 1 GB for fotos. Ekstra lagerplads, du køber, deles mellem adskillige Google-produkter og føjes til din gratis kvote. Få flere oplysninger

Er det noen som kan hjelpe meg med hva jeg skal gjøre for å unngå Picasa Webalbum? Jeg ønsker ikke å kjøpe meg lagringsplass for å få lov til å legge ut bilder på bloggen min. Hva gjør dere?

Er veldig takknemlig om noen kan hjelpe:)

onsdag 21. november 2012

Gratulerer Irene


Kjære Irene, gratulerer med 25 årsdagen. Håper dagen blir fin:)

Grip tak i de små gledene,
de små oppmuntringene,
de små solstreifene
på de helt vanlige dagene.

Det er gjennom å gripe 
de små gledene
de vanlige dagene 
blir de store gledene.

søndag 18. november 2012

Små og store steiner



To menn kom en dag til en meget vis prest for å be om hjelp til å skille mellom rett og galt.

Den ene mannen forklarte at han var en stor synder, for i sin ungdom hadde han en gang røket uklar med sin beste venn. Krangelen hadde endt med at mannen ved et uhell drepte vennen sin, og mannen var fortsatt knust over den fryktelige synden han hadde begått.

Den andre mannen fortalte at han hele livet hadde anstrengt seg for å leve så rett som mulig. Han hadde, så vidt han selv visste, aldri begått noen større synd, men hadde tvert i mot alltid forsøkt å gjøre så mange gode gjerninger som mulig.

Presten hørte på mennenes historier og ga dem deretter et oppdrag.

"Min venn," sa presten til den første mannen, "jeg vil at du skal gå ut på plassen utenfor her og finne den største steinen du kan bære. Kom så hit med den i morgen. Og du min venn," sa han til den andre, " ditt oppdrag er å finne så mange små steiner som mulig og ta dem med hit i morgen."

Begge mennene ble litt forvirret over det presten bad dem om, men gjorde likevel som han sa. Morgenen etter kom de tilbake, den ene med en stor stein og den andre med en mengde små steiner.

"Veldig bra," berømmet presten dem. "Nå vil jeg at dere skal gå ut igjen på plassen og legge tilbake steinene deres. Er dere villige til å gjøre det?"

Mannen som bar på en eneste stor stein, nikket, men mannen med de mange småsteinene protesterte med en gang.

"Hvordan skal jeg kunne gjøre det? Jeg kan jo umulig huske hvor hver av disse steinene lå!"

Presten nikket langsomt.

"Du har helt rett," sa han. "Men du skal vite at det er på samme måte med livet som med steinene. Den som har begått en stor synd kan sammenliknes med en som bærer på en stor og tung stein. Det er en tung byrde, men det finnes tilgivelse selv for alvorlige synder. Og den som bærer på en eneste tung stein, vet hvor han eller hun skal gå for å legge den tilbake. Da er det vanskeligere med de syndene vi ikke betrakter som like alvorlige - sånn som vi bortforklarer eller kanskje ikke en gang tenker på. Den byrden blir ikke like tung, og det er vanskeligere å legge alle småsteinene tilbake.

Derfor skal vi være forsiktige med å dømme den som bærer på en tung byrde, og i stedet våkent holde øye med hva vi selv bærer på."
Kristina Reftel

torsdag 15. november 2012

Den slurvete bønnen


Dette er en en jødisk legende fortalt av Kristina Reftel i boken: Legender og velsignelser. Gamle legender har mye å fortelle oss og jeg vil gjerne dele noen av dem med dere fremover.

Den slurvete bønnen

Rabbineren Levi Jitzchak hadde en gang tatt inn på et vertshus der en gruppe jødiske kjøpmenn også hadde bodd over natten. Om morgenen møttes Rabbi Levi og kjøpmennene for å be sammen, men han merket at mange av kjøpmennene hadde det veldig travelt mens de ba. Rommet ble snart fylt av et brus, der ordene brøt sammen og ble utydelige. Dette gjorde Rabbi Levi svært sint. Etter en stund ba han om noen øyeblikks oppmerksomhet, for han hadde noe han ville si.

Da kjøpmennene var blitt stille, stilte Rabbi Levi seg midt i rommet og begynte å mumle en rekke usammenhengende stavelser. De andre kikket forvirret på han og lurte på hva som gikk av ham, men rabbieren kom snart med sin forklaring:

"Dere synes at jeg snakker usammenhengende og rørete, og dere lurer på hvorfor jeg ber om oppmerksomhet hvis jeg ikke har noe å si. Men det er slik det høres ut når dere ber til Gud. Dere mumler og slurver med ordene. Er det en verdig måte å snakke til Kongenes konge på?"

Kjøpmennene stod stille og skammet seg.

Men så hevet en av dem røsten.

"Men si meg Rabbi, er det ikke slik at barnet i vuggen ikke snakker klart og sammenhengende. Ikke en gang den mest lærde eller vise blant menneskene kan forstå hva barnets pludring betyr. Men barnets mor og far kjenner barnets sjel og forstår hver tanke og hver lyd. Er det da ikke likedan med oss som står her i dag? Vi er Guds barn - lytter han da ikke mer til hjertets indre enn til de slurvete og usammenhengende ordene som kommer ut av munnen vår?"

Nå var det rabbinerens tur til å bli stille. Deretter bøyde han ydmykt hodet overfor mannen som nettopp hadde talt.

"Min venn," sa han, "du har rett og jeg tar feil. Gud forstår hver bønn som stiger opp fra hjertet, uansett hvordan ordene blir formulert når de kommer ut."

lørdag 10. november 2012

Innevær


Det regner i store strømmer utenfor, værmeldingen melder om store nedbørmengder og fare for oversvømmelse. Og for en gangs skyld har de rett. Sjur syntes det er best å være inne i dette været, og siden jeg er begynt å legge ut fuglemat på fuglebrettet ligger pus på sofaryggen og følger med. Han blir riktig ivrig når kjøttmeisene kommer for å få seg en matbit. Jeg tror nok fuglene merker han er der for de er veldig snare når han sitter og følger med i vinduet. Men her får han ikke tak i de!!

Gjør det likevel

Mennesker er ofte sta, illojale og egoistiske - tilgi dem likevel.

Hvis du er generøs, vil du kanskje bli anklaget for egoistiske motiver - vær generøs likevel.

Hvis du er fremgangsrik, vil du få falske venner og ekte fiender - vær fremgangsrik likevel.

Hvis du er ærlig og oppriktig, vil mennesker kanskje utnytte deg - vær ærlig og oppriktig likevel.

Det du har brukt år på å bygge opp,  kan noen andre rasere på en natt - bygg likevel.

Hvis du finner fred og lykke, vil kanskje noen bli misunnelig - vær lykkelig likevel.

Det gode du gjør i dag, vil kanskje være glemt i morgen - gjør det gode likevel.

Selv om du gir verden det beste du har, er det kanskje ikke nok - gi det beste du har likevel.

For til syvende og sist er dette en sak mellom deg og Gud - det var faktisk aldri en sak mellom deg og dem.

Mor Teresa

Jeg vil ønske deg en riktig god helg:)

torsdag 8. november 2012

En god historie


Det var en gang et stort norsk oljeselskap som avtalte årlig kapproing med et japansk selskap.
De brukte en åtter, altså båt for åtte personer. Begge mannskapene trente lenge, og formen var på topp da konkurransedagen kom.
Det japanske laget vant klart, og hos det norske selskapet var moralen på bånn. Derfor besluttet ledelsen i det norske oljeselskapet at de skulle vinne konkurransen neste år. Det ble satt ned en prosjektgruppe for å undersøke hvor problemet lå.
Gruppen fant ut at det japanske laget hadde syv mann til å ro og en til å styre.
I den norske båten var det derimot syv til å styre og en til å ro. ...

I en slik situasjon kreves det selvsagt handlekraft, og et konsulentfirma fikk i oppdrag å kartlegge lagets struktur.
Etter noen måneders arbeid kom konsulentene fram til at det norske laget hadde for få roere.
Med bakgrunn i rapportene og rådene derfra, ble det satt i verk endringer i laget. Det ble nå fire styrmenn, to overstyrmenn, en styreleder og en roer. Dessuten fikk roeren delegert mer ansvar og større arbeidsområde.

Året etter vant japanerne med ytterligere margin. Det norske selskapet sparket roeren pga dårlige prestasjoner, og besluttet bygging av ny båt. Konsulentfirmaet fikk ros for ypperlig arbeid, og ledelsen i selskapet fikk belønning for et godt prosjekt og strålende initiativ.

oooOOOooo

Noe å gruble over i disse omorganiseringstider her på berget!!

mandag 5. november 2012

Veiledning til lykke

Atle Hansen kristenskater har en face-book side der han håper å inspirere leserne med sine tekster om sin kristne tro. Her er en av hans tekster som jeg ble inspirert av og som jeg syntes sier mye om hvordan vi burde tenke i hverdagen. Han anbefaler å dele dette da flere kan ha glede av dette.

VEILEDNING TIL LYKKE

Bibelen er full av Guds visdom. I følge bibelen leder visdom til personlig lykke (se f.eks. Salomos Ordspråk 3:13-18 og flere andre steder). Ytre omstendigheter kan være så bra eller så dårlig som bare det, men en person som har tilegnet seg visdom beholder lykken i tykt og tynt. Men vi mennesker har en tendens til å skylde på alt mulig annet enn vår egen mangel på visdom når følelsene er i ubalanse og raser i oss på innsiden. Vi finner alltid noe utenfor oss selv å skylde på. Ting burde vært annerledes, folk skulle ikke ha sagt sånn om meg, jeg hater at det er sånn, at de gjør sånn, jeg skulle hatt mer penger så jeg kunne gjort sånn og sånn, irriterende at det og det skjedde osv...

Her er en liste med refleksjoner som avdekker den egentlige årsaken til mange av våre plager, der vi ofte skylder på andre ting og ikke skjønner at det er vår egen mangel på visdom som plager oss. Løsningen for å bli kvitt disse tingene som gjør livet kjipere er å rense seg fra det, og tilegne seg visdom fra Gud.

- Jeg har opplevd plagen av å ha vanskelige dager ...fordi jeg ikke hadde lært å være takknemlig under alle forhold.
-Jeg har opplevd plagen av å føle at noen har tråkka på meg ...fordi jeg har vært stolt og stor i meg selv, istedet for å tilegne meg ydmykhet.
- Jeg har noen ganger kjent plagen av å ha dårlig selvbilde ...fordi jeg ikke har tatt inn over meg hva Gud sier om hvem jeg er.
- Jeg har vært plaget av å mislike folk ...fordi jeg ikke hadde lært å elske alle mennesker ubetinget.
- Jeg har manglet glede ...fordi jeg ventet på å bli gledet av andre, istedet for selv å glede andre.
- Jeg har opplevd å bli plaget av irritasjon ...fordi jeg ikke hadde lært tålmodighet.
- Jeg har opplevd å være plaget av stress ...fordi jeg ikke tok imot Guds fred og holdt fast ved den.
- Jeg har noen ganger vært for stor i meg selv ...fordi jeg ikke har sett meg selv i lys av Guds standard.
- Jeg har følt på skyld og fordømmelse hos Gud og mennesker ...fordi jeg ikke har lent meg på nåde og oppreisning i Jesus, han som betalte straffen for alle våre feiltrinn da han ga livet sitt på korset, sånn at vi kunne legge det bak oss og se framover med håp.
- Jeg har opplevd ubehaget av å være utrygg ...fordi jeg ikke har stolt på Gud.
-Jeg har opplevd ubehaget av å være bekymret ...fordi jeg ikke har regnet med Guds omsorg og ledelse.
- Jeg har opplevd ubehaget av å være skuffet ...fordi jeg la egne planer som gikk feil, og hadde egne ideer om hvordan ting skulle være, istedet for å overgi meg til Guds fullkomne ledelse.
- Jeg har hatt det grått og kjedelig ...fordi jeg ikke hadde åpnet øynene for Guds storhet, sett skjønnheten i skaperverket og sett Gud i ett og alle.
- Jeg har følt frustrasjon ved at veien videre, og valg jeg skal ta, ligger i tåka, og ikke tatt peiling på hva jeg skal velge ...fordi jeg ikke har brukt tid på å kjenne den relevante veiledningen i bibelen.
- Jeg har gledet meg over ting som har vist seg å være dårlig for meg ...fordi jeg ikke stolte på Guds veiledning, og så storheten i å følge den.
- Jeg har kjent plagen av uro på innsiden ...fordi jeg ikke så verden og livet med Guds øyne.
- Jeg har plaget meg selv med å savne ting jeg ikke kunne få ...fordi jeg ikke erkjente at jeg har alt jeg trenger, fordi Gud sørger for alle mine behov.

Lista kunne sikkert vært lenger. Men poenget er: Bibelen er løsningen på alle plagene som vi mennesker har en tendens til å plage oss selv med. Sannheten setter oss fri fra selvbedraget. Sannheten får "blinde" til å "se". Stol på veiledningen i bibelen, for den leder til fullkommen lykke :-) For min egen del har bibelen bidratt til at jeg har fått enormt mye mer lykkelig liv enn jeg ville hatt uten. At jeg får rense meg fra alle disse dårlige sinnsstemningene som trekker ned livskvaliteten, har gitt meg stor opptur og masse livsglede :-)
Atle Hansen kristenskater

Bildet er lastet ned fra nettet

lørdag 3. november 2012

Trekning på give away

Jeg har ikke glemt ut at jeg skulle ha trekning på min give away 31. oktober som var 3 årsdagen for bloggen. Jeg har jobbet så mye med skriving og bilder etter Madagaskar-turen så jeg har ikke hatt tid til å lage kortene før i dag. Det ble flere innlegg enn jeg trodde om turen her på bloggen. Jeg har også skrevet reisebrev som er sendt til noen ukeaviser + kirkebladet. Til slutt skulle jeg plukke ut noen bilder som skulle vises på Madagaskar-kvelden på Soknehuset i går kveld. Å gå gjennom flere tusen bilder tar tid, det er også vanskelig å velge når en ikke skal ha med for mange, en vil jo ha med bilder som viser alt vi har opplevd. Det endte opp med 120 bilder som jeg syntes dekket det meste. Nå er jeg endelig landet i Norge igjen :)


Tilbake til trekningen, av en eller annen grunn snur bildet seg når jeg laster det inn på bloggen. Men det får nå så være, satser på at dere ser hvordan kortene ser ut. Jeg velger å gi bort 3 korter til 3 flotte damer. De går til Spirea med bloggen Hjertespor, Reidun med bloggen I Hykken og Karina. Ta gjerne en titt inn på disse flotte bloggene :)

onsdag 31. oktober 2012

Madagaskar del 9


Mandag 15. oktober skulle vi dra videre til Ifaty, siden det var ca. 8 timers kjøring denne dagen ville vi dra tidlig for å unngå å kjøre for mange timer i varmen midt på dagen. Planen var å dra fra hotellet kl. 06.00 og droppe frokosten, vi ville stoppe på veien å ha oss noe mat etter en stund. Men da vi stod opp og gjorde oss klar til å pakke i bussen begynte hotellpersonalet å lage i stand frokost likevel. Så vi kom ikke i gang før litt over halv 7. Landskapet på denne kanten av landet er flatt og enorme vidder. Vi kom til en nasjonalpark som vi kjørte gjennom, denne parken var det veldige fjellmassiver, du ser litt av det på dette bildet.


Vi hadde en stopp ved et flott hotell for å se på fjellene. I hagen på hotellet møtte vi på denne skilpadden som var ute og gikk.


På vest Madagaskar finner en dette spesielle treet som har navnet Baobab tre, opp-ned tre.  En legende forteller at når Baobab treet ble plantet av Gud, begynte det å vandre. Hver gang Gud ville trekke det tilbake og plante det trakk det seg unna, så Gud trakk det opp og plantet det opp ned for å stoppe vandringen.


Når vi var kommet halvveis til Toliara, Tulear blant de som bor her, byttet vi ut bussen med 4 4-hjul trekkere. Veien fra Tulear til Ifaty er så dårlig at det ikke går så godt å kjøre buss.


Her ser du hvordan store deler av denne veien ser ut. Det er rester av asfalt, sanddyner og store hull i veien. Sjåføren vår kjørte veldig fort så vi fikk ristet oss skikkelig utover mot kysten. Målet var Ifaty Beach der vi skulle være i to døgn. Vi hadde fått så utrolig mange inntrykk og trengte noen dager med avslapping for å sortere hodet litt og ha litt debriefing sammen. Vi kom til Ifaty Beach i halv 2 tiden, etter å ha installert oss i bungalowen åt vi lunch i hotellets restaurant. Så bar det rett ut i sjøen:)


Her bodde vi i bungalower på stranda. Det var veldig varmt, 30-36 grader, så det var godt å få ligge å duppe i sjøen.


Det var en veldig flott plass, her sopte de strandområdet og hold det rent og pent til enhver tid.


Det var flere kokospalmer på stranden. Også her var det mange som solgte alt mulig, noen var ganske pågående til tider som denne jenta som fulgte etter oss hele tiden med smykkene sine. Egentlig har de ikke lov til å gå så langt inn på hotell området men de strakk grensene litt når vaktene ikke var der.


Når vi gikk bortover stranden var det mange boder som solgt varer. Her er tidevannet på vei inn og bodene står etterhvert i sjøen. Når tidevannet trakk seg tilbake igjen var bodene på tørr sand igjen.


Denne stramme karen gikk nattevakt på hotell området, så vi følte oss ganske trygge. Med to spisse spyd var han ikke til å spøke med.


Tirsdagen leide vi to kanoer til å frakte oss ut mot revet. I vår kano var vi 6 stk. + to som førte kanoen. Den gikk med seil, det var ikke så veldig mye vind så vi kom ikke helt ut til revet før vi måtte snu, men det var en flott tur.


De andre som var 5 stk. + tre som førte kanoen, var litt uheldige for deres kano tok inn så mye vann at de måtte snu og dra tilbake til stranden for å bytte kano. Men vi møtte de når vi var på vei tilbake til stranden. De hadde en fin tur de og.


Før vi seilte inn til land igjen hoppet en del av oss uti sjøen og badet. Sjøen var like varm som lufta så det var utrolig deilig å bade. Her henger vi på uteriggeren til den ene kanoen. 


Lunch på en strandrestaurant. Vi hadde bestilt fisk, vi viste ikke hvilken fisk vi fikk for det var alt etter som hva de fikk tak i av fiskerne. Da vi kom og skulle spise hadde de bare fått tak i 14 fisker så to av oss måtte dele. Det ble Steinar og jeg som skulle dele, de andre fikk hver sin liten fisk, vi fikk denne svære som det var mat til 4 i:) Maten smakte veldig godt.


Flott solnedgang på stranden tirsdag kveld.


Onsdag etter lunch dro vi til Tulear, flyet tilbake til Tana gikk tidlig neste morgen så vi skulle overnatte i Tulear der flyplassen ligger. Om ettermiddagen var vi inne i byen å kikket litt rundt. Her står Norges første ferdighus. Dette huset er fra 1800 tallet en gang og har tidligere vært misjonsstasjon. I dag blir det brukt til gjestehus.


Hotellet i Tulear var et flott hotell, her er et bilde i fra uteområdet om kvelden på onsdagen.



Torsdag morgen kl. 07.00 kjørte vi ut til flyplassen. Vi stilte oss i kø og etter en stund begynte de å rope opp navnene på noen av oss og vi sjekket inn bagasjen og fikk boardingcard. Men det var bare 9 av oss som fikk plass på flyet, de hadde overbooket og de 6 andre måtte være igjen. Det som ikke var særlig festlig var at Steinar måtte bli igjen i Tulear mens jeg reiste til Tana. Vi hadde ikke pakket for å bo i hver vår by, så jeg hadde hans rene klær og han hadde mine rene klær i kofferten,  vi hadde bare skitne klær med oss, hmmm! Dette var ingen god avslutning på turen. Vi skulle reise tilbake til Norge natt til lørdag, de som måtte bli igjen fikk plass på flyet som skulle gå fra Tulear kl. 19.00 fredag kveld.

Flyet var iallefall bra, det var nokså nytt. En har hørt diverse om fly innenlands i Afrika så noen i gruppa var skeptiske. Men det var det ingen grunn til, vi satt til og med på 1. klasse og hadde det veldig bra på flyturen som tok litt over en time.



Vi som kom tilbake til Tana på torsdagen ble møtt av Mambi som er Hasinas mann, hun driver som nevnt tidligere et reisebyrå og har lagt opp mesteparten av turen vår. De som var igjen i Tulear hadde Martin Ivar, reiselederen vår, med seg. 

Vi ble tatt godt i mot og kjørt til misjonsstasjonen NMS-Isoraka.


På veiet til misjonsstasjonen stoppet vi ved et stort marked hvor vi fikk en liten time til å kjøpe litt suvenirer. Her var det boder langs veien flere kilometer bortover. Det var mye de samme varene som gikk igjen så vi gikk ikke så langt bort fra bussen.


Når vi var vel installert på misjonsstasjonen og hadde fått oss lunch stod det en guide klar til oss for å vise oss rundt. Dette var det Hasina som hadde ordnet siden gruppen ble delt og vi ikke hadde reiselederen med oss. Vi kjørte rund både torsdag ettermiddag og fredag formiddag. På bildet ser du en julestjerne, de vokste vilt på Madagaskar. Det er Madagaskars blomst, guiden vår tok et blad og brettet i to på langs og sa at nå så bladet ut som Madagaskars kart. Dette fikk jeg ikke tatt bilde av.

Fredag etter lunch ønsket vi å gå på torget for å handle litt. Guiden ble med oss, men vi fikk ikke gå så lenge der for det var fredag og veldig mange folk. Fredagene var det også veldig mange lommetyver så guiden vår våget ikke å ha oss der så lenge, han var redd for at vi skulle bli bestjålet  Vi gikk derfor tilbake til misjonsstasjonen for å pakke og slappe av.

Kl .17.00 dro vi til et hotell rett utenfor flyplassen hvor vi skulle møte de andre og ete en avskjedsmiddag. Det var så mye trafikk så guiden vår ville dra avgårde tidlig for å ikke komme for seint. Så vi ble sittende å vente på de andre fra kl. litt over 18.00, de kom kl. 20.30:) Vi fikk en god middag sammen før vi kjørte til flyplassen. Flyet hjem gikk 01.30 natt til lørdag 20. oktober og tok 11 timer. Vi sov første halvdel av turen siden det var midt på natten. Så var det samme rute som ned i omvendt rekkefølge, Paris - Amsterdam - Sola - flybussen - kystbussen. Vi var hjemme på Høyvik 20.30.

Du har nå fått være med meg på den flotte misjons turen  vi hadde til Madagaskar. Jeg håper du har fått med deg litt av alle de sterke inntrykkene og følelsene vi hadde på turen, denne turen har satt sterke spor hos meg. Jeg har fått et annet perspektiv på min egen situasjon, hvor utrolig heldig jeg er som har så mye og lever i et av verdens rikeste land. Nå ser jeg mer hvor viktig det er å hjelpe både med å gi av vår overflod og ikke minst be for at prosjektene vokser og når så mange som mulig av de aller fattigste.

tirsdag 30. oktober 2012

Madagaskar del 8


Søndag 14. oktober skulle vi gå til gudstjeneste. De har to gudstjenester hver søndag, en kl. 07.00 og en kl. 09.30. Når vi planla turen hjemme var de fleste enige om at kl. 07.00 var altfor tidlig så vi ville gå på den kl. 09.30. Men etter at vi var på skolegudstjenesten på fredag som begynte kl. 10.00 og kjente hvor varmt det ble utover formiddagen, var alle enige om at denne dagen ville vi gå kl. 07.00. Og det gjorde vi. Vi hadde stått opp veldig tidlig hele turen så det var ikke noe problem å gå i kirken så tidlig. Hjemme er det mange som synes det er tidlig å gå kl. 11.00:)


Når vi kom inn i kirken var den stort sett full, og det stod to ledige benker til oss helt foran. Regner med det var rundt 1000 stk. i kirken denne første gudstjenesten. Den neste pleier det å være enda flere på. Det var ganske spesielt å sitte å høre på og ikke forstå et kløyva ord. Noen av sangene kjente vi melodien på. Som sist vi var i kirken var sangen utrolig flott. Denne gangen spilte de på et kirkeorgel ved siden av sangen, og de sang også nå tre stemt. Det var så en fikk gåsehud på armene, det var utrolig flott.

Når de kom til ofringen gikk alle frem og ofret. Alle hadde finstasen på, det er helt vanlig når de går i kirken. Det var også de som hadde flotte ballkjoler. Når de så gikk frem rundt alteret og ofret fikk de vist seg fram, det var som de gikk på catwalken. Hjemme ofrer vi til et prosjekt hver gudstjeneste  her var det 4 forskjellige kurver som en ga i, til 4 forskjellige prosjekter. Det var en til menighetsarbeidet, en til søndagsskolen, en til rehabilitering av kirken og en til speiderarbeidet. Noe å tenke på for oss som har så mye og de som har så lite, givergleden her var stor.


En rullestol av litt enklere slag enn de vi har hjemme. Her var det ikke mye polstring, det er rett og slett en plaststol som er montert på som sete.


Etter gudstjenesten dro vi tilbake til hotellet og hadde kirkekaffe. Vi bestille kaffe og te i resepsjonen og noen av oss hadde kjeks som vi tok med oss ut. Det ble en koselig kirkekaffe:) Etter en stund kom en del av de barna som pleide å være i tunet hos Frederic og Estelle bort til hotellet. Da kjøpte vi brus til dem og serverte kjeks. Etterpå ble det litt fotballspilling for noen og avslapping for resten i sola før vi skulle bort til Frederic og Estelle å ete lunch.


Etter lunch besøkte vi en bibelskole som ligger rett bortenfor tunet til Frederic og Estelle. Førsteinntrykket var ikke så bra, det var ganske nedslitt og ikke noe særlig gode forhold på sovesalene til elevene. Men det blir gjort et godt arbeid med å utdanne både gutter og jenter til å bli katekister. Menighetene rundt omkring sender ungdommer til skolen og etter de er ferdige reiser de tilbake til menigheten sin og jobber som katekister. I de årene denne skolen har eksistert er det ganske mange som er uteksaminert og jobber i dag i sine menigheter.

Skolen hadde ikke startet semesteret enda da vi var der, de ventet elevene i løpet av denne søndagen. Det var kommet en elev, det er han som står med rød t-skjorte på bildet over. Vi hadde med en del klær og kulepenner som vi ga til elevene på skolen. De fikk også en fotball som denne eleven fikk ansvar for. I tillegg samlet vi inn litt penger som skulle gå til opp-pussing av skolen.


Dette er et papaya tre som stod i hagen ved hotellet vårt. Vi fikk papaya til dessert noen ganger, det var ikke den beste frukten jeg har smakt. Det var synd det ikke var sesong for mango da vi var der for den frukten er veldig god.


Søndag ettermiddag dro vi ut til et omssorgssenter, Tobyen Ambararata. Dette omsorgsenteret er startet og drives av gasserne selv. Dette er ikke misjonen med i. Her er det en hyrdebevegelse som driver med behandling av både fysiske og psykiske sykdommer. De driver også med åndeutdrivelse ved bønn. Utenom dette har de sykepleier og lege som er innom av og til.

Da vi nærmet oss senteret var det ei av oss som tippet at det sikkert kom til å dukke opp 50 barn. For samme hvor vi kom var det mange barn. Det var ikke bare 50 barn som dukket opp, det var 500! De samlet dem sammen og så sang de for oss. Over alt hvor de sang var det så utrolig flott å høre på. Sangen ligger i genene til afrikanerne tror jeg, for alle synger, både store og små.

Disse barna var veldig skitne, men glade og fornøyde alle sammen. Vi hadde kjøpt snop til dem men det ble vanskelig å dele ut så alle skulle få. Da var det en voksen der på senteret som kom på ideen om å samle dem i kirken. Da satt alle på rekke og rad og de satt i ro. Så alle de minste fikk snop inne i kirken mens vi samlet de største ute og spente fotball med de. Denne fotballen fikk de av oss. Det var like stor suksess hver gang vi delte ut fotballer.


Her er vi på besøk i hytta til de som grunnla senteret, det er et ektepar som også helbreder ved håndspåleggelse og bønn.


Etterhvert kom mørket og det var noen som ble trøtte og sovnet på mammas arm:)


Et besøk i kirken måtte vi få med oss her også før vi dro. Denne kirken var ganske fin. Her hadde de tre gudstjenester i døgnet, en tidlig om morgenen, en om kvelden og en midt på natten. Etter besøket her på omsorgssenteret dro vi tilbake til Frederic og Estelle og åt middag.

Fortsettelse følger, følg gjerne med på avslutningen av turen vår som kommer i morgen:)

mandag 29. oktober 2012

Madagaskar del 7


Lørdag 13. oktober etter frokost møtte vi opp på tunet hos Frederic og Estelle, denne dagen skulle vi besøke landsbyen Analaliry og se noe av Bara prosjektet i praksis. Ut til denne landsbyen kunne vi ikke kjøre buss for veien var ikke så veldig bra. Vi skulle kjøre 2 4-hjul trekkere, 10 stk + Frederic som skulle kjøre, satt i denne bilen. 2 fremme + sjåfør, 4 i baksetet og 4 helt bak sittende på benker.


Denne bilen kjøret reiselederen vår og hadde 3 stk. med + 4 fra Bara prosjektet som satt på lasteplanen, de var med for å vise oss de ulike prosjektene i denne landsbyen. De fikk nok støv og sand på denne turen for det var veldig tørt og det virvlet opp mye støv mens vi kjørte.


Her ser du noe grunnen til at vi ikke kunne kjøre bussen. Det var ganske dårlig vei og noen av broene var delvis ødelagt.  Vi kjørte langt ut i Bushen, turen tok 1 1/2 time på denne humpete veien.


Det første vi stoppet for å se på var et hønseri. Her har de samme sort høner som vi har hjemme, brune Italienere. Disse hønene var inne i hønsehus. De fleste hønene som vi så på Madagaskar sprang fritt rundt omkring, det resulterte i magre og seige høner + at det ikke alltid var så lett å finne igjen eggene. Det hendte vist ofte at det dukket opp ett kull kyllinger etter noen dager fordi eggene ikke var blitt funnet.


Her i hønsehuset har de bedre kontroll på eggene. De får så mye egg at de selger egg og tjener penger på dette. Maten til hønene dyrker de selv, det er mais som blir tørket og gitt som for.


Her hadde de også fått laget en peanøtt presse der de presset ut oljen fra peanøttene. Det som var igjen etter denne prosessen hakket de opp og gav hønene som tillegg til maisen. Peanøttoljen er en veldig god olje og den er kostbar. På denne garden fikk de presset ut 4-6 liter peanøtt olje i sesongen. Da sier det seg selv at dette blir en eksklusiv olje.


Neste plass vi stoppet dyrket de trær og grønnsaker. Under denne matten har de sådd frø fra forskjellige trær og etterhvert som de blir store nok blir de plantet ut i naturen. Det er et stort problem med all brenningen av trærne for å få beiteland. Dette prosjektet er med på å vise gasserne hvor viktig det er med trærne, både på grunn av erosjon og utryddelse av en del dyrearter som er avhengig av trærne, ikke minst silkeormen som holder til i Morbærtrærne.


Her dyrker de ulike sorter grønnsaker og urter. Det er en spesiell urt som er veldig næringsrik som en ønsker at de fleste skal bruke i kostholdet for å få i seg god nok næring.


Bara folket er som tidligere nevnt, et kvegfolk. For å unngå at kveget blir stjålet fra dem har de nå begynt å bruke innhegning som kveget står i om natten. Det er kaktus som brukes til gjerde, det skulle være ganske sikkert mot inntrengere.


En trillebår testes ut:)


Vi fikk også servert lokal mat ute i Bushen. Vi var litt skeptiske i utgangspunktet om det var trygt for oss og våre europeiske mager å ete dette. Men Martin Ivar forsikret oss at det var helt trygt. Vi fikk servert banan og ris blandet sammen og pakket inn i bananblader.


Og så fikk vi en bolle som var laget av ris, den tror jeg var frityrstekt. Maten smakte greit nok. Til dette fikk vi servert en nydelig sitron te.


Dette er kirken, vi fikk gå inn å se. Det var veldig enkelt men fin, med enkle trebenker og et fint alter og talerstol. Denne kirken var nå blitt for liten og de hadde begynt å bygge en som skulle bli dobbelt så sto rett ved siden av.


Til slutt besøkte vi en grisefarm. For Bara folket har det vært tabu å ete gris, men her er det en med høy posisjon i kommunen som er blitt kristen, som har startet med grise produksjon. Da er det lettere å få de andre til å snu i synet på grisehold.

Det var veldig kjekt å få se at prosjektene som ble startet for en del år tilbake fungerer, og at det har spredt seg til stadig nye områder. Dette prosjektet er kirken vår i Tysvær med på å støtte, nå har vi fått se at pengene vi gir kommer fram og blir brukt til det det skal.


Ikke særlig god plass til to biler samtidig på denne veien, her er det bare å kjøre til sides og slippe forbi. Heldigvis var det ikke så mange biler vi møtte på langs veien. Det var stort sett folk som gikk eller syklet.


Som denne karen som sannsynligvis er på vei til markedet med varer. Han har en egen løsning på støtte på sykkelen. Det var et kveg marked i en landsby langs denne veien, det hadde de hver lørdag. Så det var mange folk og fe som gikk langs veien.

Etter lunch hos Estelle hadde vi fri om ettermiddagen. Jeg ble igjen og fikk flettet håret mens de andre dro tilbake til hotellet for siesta og en tur for å se i byen etterpå. Det var så varmt og jeg ble så svett i håret at jeg ville få det flettet. Da ble det så mye mer luftig.



I kveldingen skulle vi få komme på besøk til Manga, hushjelpen som Martin Ivar og familien hadde da de bodde her som misjonærer. Nå var hun gift og hadde stiftet familie, hun bodde en annen plass i byen. Det var koselig å få komme hjem til henne å se hvordan hun hadde det. Manga står som nr. 2 fra venstre på bilde, tre av de andre er barna hennes og han som står helt til høyre er han som viste oss rundt på sykehuset den andre dagen.Hun hadde en overraskelse til oss, vi gikk ut på gårdsplassen og satte oss. Der hadde de satt fram stoler til oss. Så kom det en speidergruppe som hadde en skikkelig flott danseoppvisning for oss.



Det ble mørkt før de var ferdige så vi var veldig glade for at bussen stod og ventet på oss for å kjøre oss tilbake til Estelle og Frederic for å ete middag.

Fortsettelse følger, følg gjerne med videre i morgen.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...