onsdag 28. august 2013

Troens vei

Det er så mange bakker, på troens smale vei
og jeg blir ofte motløs, ja ofte trøtt og lei.
Da hvisker Herren stille, Hans stemme er så mild:
Hver bakke fører oppad, det er vel dit du vil?

Ta kun et kneik om gangen, og hold deg fast til Meg
Min kraft er uten grenser, og den er nok for deg.
Jeg er din stav og støtte, snart er du kommet opp
og Jeg vil gi deg utsyn, fra hver en bakketopp.

Takk Herre, for hver bakke, og for hvert trengselsfjell
som jeg er kommet over, men ikke greide selv!
Å la meg aldri glemme, i neste dype skar
med fjell på alle kanter, AT JEG EN FRELSER HAR!

Når jeg en dag er hjemme, og ser tilbake på,
den vanskelige veien som Du har latt meg gå.
Da vil jeg sikkert undres hvor lite jeg forstod;
Det var de bratte bakker som lærte meg å tro.

lørdag 24. august 2013

Livet

Vi må godta oss selv og hverandre
- med plusser og minuser

"For høye forventninger
for mye perfeksjonisme
og for mye prestasjon
truer helsa vår...

...Tidsånden roper
"høyere", "raskere", "sterkere".
For å bevare en god helse
må vi vise litt måtehold
både i forventninger til oss selv
og til andre".

- Per Fugelli -

tirsdag 13. august 2013

Syltetøyglasset og to kopper kaffe


Bruk 2 minutter på denne og husk den for livet!
Syltetøyglasset og to kopper kaffe.

Når tingene i ditt liv virker nesten uoverkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltetøyglasset og kaffen!

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.

Så tor professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.
Igjen spurte han om glasset var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.
Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.
Småsteinen er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.... sanden er alle de andre småting".

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til hverken småsteinen eller golfballene. Det samme gjelder i livet- Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen! Inviter deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand."

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!"
Ha en fin dag! :-))
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...