søndag 27. januar 2013

Skjerf - en liten rev


Dette skjerfet har jeg strikket til barnebarnet mitt. Oppskriften fant jeg her. Den var enkel og strikke og gikk veldig fort. Jeg har strikket den i Drops sin Baby Merino. Så nå kan han holde varmen ute i vinterværet med en rev rundt halsen. Denne oppskriften var både til barn og voksen, men jeg synes det passer best til barn.

Vi har hatt et nydelig vintervær med barfrost nå i flere uker. Fredag begynte det å snø samtidig med at det ble mildere. Nå er det helt hvitt ute, men utover dagen i dag skal det begynne å regne. Den snøen kunne vi vært uten når den skal regne bort i samme slengen. Det er fint med snø når den får ligge en stund, men det slapset og glatte veier når det begynner å regne, det kan jeg godt klare meg uten. Men, men, det er jo vanlig her vest om vinteren. Været kan vi ikke gjøre noe med uansett:)

Ønsker alle en riktig fin søndag:)

lørdag 26. januar 2013

Livets tyngste byrde

En jødisk beretning forteller om to kvinner, en gammel og en ung, som gikk sammen langs veien. De var trøtte og slitne, for de bar på store flettede kurver fulle med ved som de hadde samlet sammen i løpet av dagen.

Den unge kvinnen vendte seg tankefullt mot den eldre kvinnen.

"Jeg lurer på ... hvilken byrde er egentlig den tyngste i livet?"

Den eldre kvinnen var stille en liten stund, mens hun lot blikket vandre over veien som lå foran dem.

Deretter svarte hun stille:
"Å ikke ha noe å bære i det hele tatt."
Kristina Reftel

søndag 20. januar 2013

Nydelig vinterdag på isen



I dag gikk turen ut på isen på Mosevatnet. Nydelig sol og ikke alt for mange kuldegrader. Her har jeg prøvd panorama funksjonen på min iPhone, det blei veldig flott synes jeg. Godt å komme seg ut litt i fin været. Men det blei litt kaldt på tærne etter hvert, stod nok litt for lenge i ro. Jeg går ikke på skøyter, det har jeg ikke hatt på beina på veeeeldig mange år. Koselig å gå på isen uten skøyter og.

Vi har hatt nydelig vintervær i 2 uker nå, og det skal visst vare en stund til. Det er fint når solen skinner hele dagen, alt blir så mye lettere da. Så er det godt med litt skikkelig vinter også, spesielt når det er så flott som nå. Tørrfrost og bare veier er å foretrekke framfor snø og slaps som gjør veiene glatte.

Ha en fin søndag videre:)

torsdag 10. januar 2013

Vismennenes gaver

Om mennene som fulgte Betlehemsstjernen forteller Bibelen ikke annet enn at de var vismenn fra Østen, og at gavene de brakte, var gull, røkelse og myrra.

Men legenden forteller at disse tre gavene ble båret fram av tre menn i ulik alder.

Den første var en ung mann, som hadde lett etter en konge å hylle, en som var verdig de idealene han hadde. Til denne kongen ville han gi en gave det sømmet seg en hersker - gull.

Den andre var en middelaldrene mann, som lengtet etter noen som kunne gi livet hans mening. Han søkte Gud, og for å ære Gud når han fant ham, hadde han med seg noe han ville bære fram som offer - røkelse.

Den tredje mannen var gammel, med et langt liv bak seg. Han strevde med alt han hadde gjort feil i livet, og søkte en Frelser. Med den visdom som bare kommer med alderen, forsto han at denne Frelseren måtte være en som ikke var fremmed for lidelsen. Hans gave var derfor den legende myrraen.

Tre menn, tre gaver - som alle fikk plass ved Jesusbarnets føtter.
Kristina Reftel


søndag 6. januar 2013

Mitt nydelige barnebarn


26. november ble jeg mormor til denne nydelige lille gutten. Vi har fått kost oss mye sammen med han i denne tiden. Jeg er så heldig å bo i nærheten, så kan både vi og dem stikke innom en tur når vi vil. Her er han 5 1/2 uke, en herlig liten gutt som smiler så fint til mormor. Tante som sitter i bakgrunnen, reiste tilbake til Kristiansand og studiene i går. Hun syntes det var trist å reise fra god-gutten, men studiene venter.

Må Gud omslutte deg på alle sider.
Bevare håpet i deg,
la tvilen vike.

Må Gud omslutte deg på alle sider.
Bevare lyset i deg,
la mørket vike.

Må Gud omslutte deg på alle sider.
Bevare freden i deg,
la frykten vike.

lørdag 5. januar 2013

Evigheten

En meget vis mann hadde samlet noen læresveiner rundt seg. En dag ville en av dem sette den vise mannen på prøve. Han stilte derfor et spørsmål:

"Mester, hvor lang er egentlig evigheten?"

Mesteren smilte mot læresveinen sin.
"I et land langt, langt borte fins det et fjell," svarte han. "Fjellet er så høyt at fjelltoppen når helt opp til skyene. En gang hvert hundrede år lander en fugl på fjelltoppen og kvesser nebbet mot den harde fjellsiden. På denne måten slites fjellet langsomt ned. Til slutt har fuglen gjort dette så mange ganger at fjellet er helt borte. Da har det gått et sekund av evigheten."
Kristina Reftel


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...