søndag 13. oktober 2013

Lukten av regn



Kirurgen kom stille inn på sykerommet til Diana. Mannen hennes, David, satt ved sykesengen og holdt hånda hennes.

Diana var akkurat våknet etter ett nødvendig keisersnitt. Hun hadde vært bare 25 uker på vei, men komplikasjoner hadde gjort keisersnittet nødvendig. De hadde fått en datter, som var svært liten - men datteren levde fremdeles.

Legen satte seg ned sammen med Diana og David, før han sier:

"Det er vondt for meg å si dette, men jeg tror ikke at datteren deres kommer til å overleve. Det er bare 10% sjanse for at hun overlever natta. Og selv om hun skulle være blant denne prosenten, kan en evt. fremtid for henne bli svært tøff."

Foreldrene satt og lyttet i smerte, mens legen fortalte om en fremtid datteren ville møte dersom hun overlevde. Antakeligvis ville hun aldri kunne gå, aldri lære å snakke. Mest sannsynlig ville hun bli blind, nervesystemet ville antakelig fungere svært dårlig, hun ville antakelig bli mentalt tilbakestående osv.

De neste timene ble tøffe for Diana og David. De visste at siden datterens nervesystem var så ubeskyttet, kunne de ikke ta i datteren sin - ikke engang gi henne et lite kyss.

Diana og David var begge kristne, og de  brukte mye av tiden sammen til å be.

"Kjære Gud", ba de. "Ta vare på vår datter. Omgi henne med Din uendelige kjærlighet og nåde. La henne få kjenne din nærhet - og hjelp oss som foreldre til å møte det som kommer."

Og det utrolige skjedde. Dagene gikk, og sakte men sikkert gikk datteren deres opp i vekt. Legene advarte mot at de skulle håpe på for mye - men etter fire måneder på sykehus, kunne de få datteren, Dora, med seg hjem.

Fire år gikk. Dora var blitt en liten, men nydelig jente. Hun viste ingen tegn på verken fysiske eller mentale vansker.

Og en sommerettermiddag, satt Dora på morens fang. Som vanlig snakket Dora i ett om alt og ingenting.

Plutselig slår Dora armene sine rundt morens bryst - og så sier hun:

"Mamma, kan du kjenne den lukta?"

Moren merket at været var litt trykkende, og tenkte at det snart ble tordenvær. Så moren sier:

"Ja, Dora. Det lukter regn."

Dora lå fremdeles med hodet sitt mor morens bryst. Dora ristet på hodet, og så sier hun:

"Nei mamma. Det lukter ikke regn. Det lukter som Ham! Det lukter akkurat slik som Gud - når man legger hodet sitt på brystet Hans..."

Dora hoppet så ned for å leke videre. Igjen ble Diana sittende og se etter datteren. Tårene rant nedover kinnene hennes.

Hun forstod - at i de første to månedene av livet sitt - da få og ingen fikk lov å ta på datteren, da hadde Gud hørt deres bønner. Han hadde selv sørget for Dora. Han hadde holdt henne mot sitt bryst - og denne kjærlige duften husket Dora fremdeles...

3 kommentarer:

Refleksjon på livsvegen sa...

Nydeleg!

Takk at du deler :-)

Anonym sa...

Terrific post &X68;&X6f;ωever I waѕ wanting to know if &X79;ou could wrіte a littе more on this topic?

I'd bе νery &X74;hankf&X75;l іf уou co&X75;l&X64; еl&X61;borat&X65; a
littlе bit fur&X74;heг. Cheers!

My blog ... best w&X65;ig&X68;t lifting routines for men over 40 (greatfitnessideas.com)

Malys krok sa...

WOW! Ja Gud hører bønn!
Fin og god blogg du har!
-Margit-

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...