Troens vei

Det er så mange bakker, på troens smale vei
og jeg blir ofte motløs, ja ofte trøtt og lei.
Da hvisker Herren stille, Hans stemme er så mild:
Hver bakke fører oppad, det er vel dit du vil?

Ta kun et kneik om gangen, og hold deg fast til Meg
Min kraft er uten grenser, og den er nok for deg.
Jeg er din stav og støtte, snart er du kommet opp
og Jeg vil gi deg utsyn, fra hver en bakketopp.

Takk Herre, for hver bakke, og for hvert trengselsfjell
som jeg er kommet over, men ikke greide selv!
Å la meg aldri glemme, i neste dype skar
med fjell på alle kanter, AT JEG EN FRELSER HAR!

Når jeg en dag er hjemme, og ser tilbake på,
den vanskelige veien som Du har latt meg gå.
Da vil jeg sikkert undres hvor lite jeg forstod;
Det var de bratte bakker som lærte meg å tro.