Da Eva ble skapt

Fra boken: Legender og velsignelser av Kristina Reftel

Ganske snart etter at Adam var blitt skapt, begynte han og kjenne seg utenfor. Gud hadde skapt alle dyrene med en partner, men Adam hadde ingen som var lik seg selv. Adams skytsengel gikk derfor til Gud og sa: "Mannen du skapte, er ensom. Kanskje han trenger et kjæledyr?"

Gud lot alle dyrene han hadde skapt, tre fram - elefanten med sin finurlige snabel, giraffen med sin prektige hals, den vakre sommerfuglen og den kloke uglen - men ingen passet som selskap for Adam.

"Nå," sa Gud "da skal jeg skape et dyr til Adam som aldri vil vike fra hans side, og som gjenspeiler min kjærlighet til ham. Uansett hvor sint eller utrivelig eller barnslig Adam er, skal dette være en venn som aldri forlater ham."

Og så skjedde. Adam ble svært glad da Gud kom med et nytt dyr, som Gud presenterte som Hund.

Adam og Hund trivdes svært godt sammen. Adam gikk tur i hagen mens Hund logret fornøyd med halen og tittet på sin herre med et hengivent blikk.

Men en dag kom Adams skytsengel til Gud igjen, med et nytt problem.

"Gud, etter at du ga Hund til Adam, har Adam begynt å bli hovmodig. Han tror at han fortjener all denne beundringen. Hund har virkelig lært ham om kjærlighet, men ingen har lært ham noe om ydmykhet."

Da bestemte Gud seg for å gi Adam ytterligere et kjæledyr. "Dette dyret skal minne ham på begrensningene hans, at han ikke er verdens sentrum."

Og så ga Gud Katt til Adam. Katt tenkte på ingen måte å lyde Adam eller smiske for ham. Katt gjorde som hun selv ville, og når Adam tittet på Katt, ble han minnet på sin egen litenhet.

Men til tross for at Adam var blitt god venn med både Hund og Katt, følte han seg likevel ensom iblant. Han var fortsatt den eneste i sitt slag.

Så Gud skapte kvinnen.
Ikke fra jordens støv,
så hun skulle bli hans konkurrent,
men av hans egen kropp for at han
skulle elske henne som han elsket seg selv.
Ikke av føttene hans,
så han skulle trampe på henne.
Ikke av hodet hans,
så hun skulle herske over ham.
Ikke av hendene hans,
så hun skulle bli hans tjenerinne.
Men av hans ribben,
så hun skulle være hans like -
nær hans hjerte for at hun skulle
dele livet med ham.