Skuddårsdag

I dag er det skuddårsdag, en ekstra dag. Redaktøren for almanakk for Norge sier dette om skuddår: "Skuddår har vi fordi årstidene ellers ville ha blitt forskjøvet i forhold til Jordas plass i banen rundt Sola. Hele problemet er at Jordas årlige omløp ikke består av ett helt antall dager. I sin bane bruker den ca 365 og en kvart dag, nærmere bestemt litt i underkant av en kvart. Hvis ikke avviket ble korrigert, ville ikke årstidene ha kommet til samme tid hvert år. Man justerte dette i 1582, da de romersk-katolske land innførte den gregorianske kalender."

I gamle dager var skuddårsdagen den eneste dagen kvinnen kunne fri. I følge gamle skikker kunne ikke mannen si nei uten å betale bot. Boten han måtte ut med om han svarte nei, var tolv par hansker. Hanskene skulle skjule kvinnens manglende forlovelsesring. I vår tid er det likestilling mellom kjønnene og kvinnene kan fri hele året. Likevel er det fortsatt populært med skuddsårfrieri på skuddårsdagen.

Dette er den siste dagen i vintermånedene, i morgen er det mars og første vår måned. Jeg har vært ute i hagen og tatt noen bilder av snøklokkene som står og viser seg fram i sin fineste skrud. Det er herlig når hagen begynner å våkne til liv igjen etter vinteren. Det er mildt ute i dag, jeg kjenner vår stemningen kommer krypende. Og til helgen er det meld nydelig vær.

I morgen skal jeg ut og handle garn til å hekle med, yeee! Har fått lov til å begynne å hekle av fysioterapeuten. Jeg er venstrehendt og det er høyre skulder som er vond så da skal det gå bra å hekle. Har funnet et mønster på ei veske som jeg har lyst å prøve meg på. Gleder meg!! Strikking er ennå uaktuelt, men jeg liker å hekle også så det går bra:) Og skulderen er blitt veldig mye bedre, det hjelper med  treningen hos fysioterapeuten. Det tar tid men jeg har håp om å bli helt god til slutt, må bare smøre meg med tålmodighet.

Et bursdagskort til

Detter kortet har jeg laget til en kar som blir 50 år. Brukte 3 timer på dette kortet. Jeg er fornøyd med kortet og håper også ,mottakeren blir fornøyd. Det skal ikke gid bort før i slutten av april, men det er greit å lage kort når jeg har "ånden" over meg:) Fargene på bildet er ikke helt som i virkeligheten, jeg har brukt mørk brun kartong i bunnen og ikke svart som det der ut som på bildet. Kartongen jeg har stemplet gutten på er lys, lys gul og ikke hvit. Fargene går i forskjellige brunfarger og lys, lys gul.

"Bare du kan gjøre det beste

ut av den unike muligheten

du har ved å være deg selv!"

Bursdagskort

Dette kortet har jeg laget til en koselig dame som blir 85 år i mars. Jeg satt på hobbyrommet lørdag ettermiddag og koste meg med å lage kort og hørte på hopprenn på radioen. Resultatet ble dette. Det blir flere stunder oppe på hobbyrommet, det er en del kort som skal lages, til både 30, 40, 45 og 50 åringer samt flere konfirmasjons kort. Da gjør det ingen ting at det regner og er surt ute, når jeg sitter med dette koser jeg meg og  enser ingenting rundt meg.

Friskere liv med kjæledyr

Denne artikkelen har jeg funnet i Hjemmet nr. 9:

Friskere liv med kjæledyr
Her kommer en gla`melding til alle kjæledyreiere: Det å ha omsorg for en hund, katt eller gullfisk, kan legge år til livet ditt! Undersøkelser viser nemlig at det å ha et kjæledyr er godt både for hjertehelsen og den psykiske helsen.

For ordens skyld, katten på bildet er min pus og var ikke avbildet i bladet sammen med artikkelen:) Jeg har alltid tenkt at det å ha kjæledyr er bra. Jeg har alltid hatt en eller flere katter fra jeg var liten og frem til nå. Jeg er veldig glad i katter. De er også begynt å ha katter på sykehjem, blant annet her i Tysvær. Det har en god effekt på de eldre, spesielt de som er demente.

I går fikk vi endelig den nye sofaen i hus som ble bestilt i januar. Det var jo utgjort at når den endelig kom  så var det ingen av ungdommene som var hjemme. Det var bare oss to med dårlige rygger igjen til å få den hjem og i hus. Vi koblet på bil-trallen og kjørte til Raglamyr, på vei til byen låste bremsen seg på det ene hjulet på hengeren så det ble litt styr, men til slutt var vi på plass. Sofaen som var pakket i 3 store pakker ble lastet opp på hengeren og vi surret den godt fast. Det var opphold i regnværet akkurat da men kuling og pakker på hengeren er ingen god kombinasjon. Men vi fikk stroppet de godt fast og kom oss på hjemvei. Da vi kom hjem var det å få båret inn hele greia. Å bære inn pakkene var ikke mulig for oss så vi måtte åpne de ute og bære inn putene og sofadelene hver for seg. Selvfølgelig begynte det å dryppe litt fra oven mens vi holdt på så vi fikk det travelt. Heldigvis ble det ikke noe mer av regnet enn disse små dråpene.

En ting var å få de forskjellige delene inn i hus, noe annet var å få de største delene inn i stova. Det meste gikk med en del lirking men den største delen ville ikke inn gjennom døren, hva nå? Jo, Steinar er ikke rådløs, han skrudde ned døren og da fikk vi inn siste delen også:) Så var det å sette sammen alle delene og få døren på plass igjen. Da var det ikke mer igjen av meg, så om kvelden ble sofaen innviet, vi satt og koste oss der resten av fredagskvelden. Orket ikke en gang å rydde på kjøkkenet etter kveldsmaten, det rotet må jeg gjøre noe med nå. Så ha en riktig god lørdag!

Den nye sofaen på plass i stova

Om du er gift eller ikke, så bør du lese dette

Denne historien har jeg lest på nettet på bloggen til jungtweet This & that, jeg synes den var veldig sterk og vil dele den med flere. Denne teksten er fra Asia et sted og er fritt oversatt fra engelsk.

Om du er gift eller ikke, så bør du lese dette

Noen ganger leser man andre menneskers historier eller tekster som er så rørende at de får deg til å gråte. Den følgende teksten gjorde meg dypt rørt. Det er en ektemann som har skrevet dette:

Jeg kom hjem om kvelden, min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hånden og sa. "-jeg har noe jeg må fortelle deg". Hun satte seg bare ned og spiste stille. Jeg observerte smerten i øynene hennes.

Plutselig visste jeg ikke hvordan man åpner munnen. Men jeg måtte la henne vite hva jeg tenkte. "Jeg vil ha en skilsmisse", sa jeg helt rolig. Hun så ikke ut til å bli særlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille "hvorfor"?

Jeg unngikk hennes spørsmål, og det gjorde henne sint. Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg: "Er du ikke en mann!?" Den kvelden snakket vi ikke med hverandre.  Hun gråt. Jeg visste at hun ønsket å finne ut av  hva som hadde skjedd med vårt ekteskap. Men jeg kunne ikke egentlig gi henne tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane. Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger.Jeg syntes bare synd på henne.

Med en dyp følelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vårt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt. Hun kikket på den, og deretter rev hun den i stykker. Kvinnen som hadde brukt ti år av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed. Jeg syntes synd på henne.

Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane så høyt. Til slutt skrek hun høyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet. For det å se henne gråte var faktisk en frigjøring.  Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes å være fastere og klarere nå.

Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende å skrive ved bordet. Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trøtt etter en begivenhetsrik dag med Jane. Da jeg våknet om natten, satt hun fortsatt der ved bordet. Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, så jeg snudde meg bare og sov videre.

Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkår: Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en måneds varsel før skilsmissen. Hun ba om at i denne ene måneden skulle vi kjempe i sammen om å leve så normalt som mulig. Hennes grunner var enkle: sønnen vår hadde sine eksamener i en måneds tid framover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vårt ødelagte ekteskap.

Dette var i grunnen greit for meg, men hun hadde noe mer på hjertet.. Hun spurte meg om å huske hvordan jeg hadde båret henne inn i huset på vår bryllupsdag. Hun ba om at jeg kunne gjøre det samme hver dag i en måned. Jeg skulle altså bære henne ut av soverommet vårt til inngangsdøren hver eneste morgen. Jeg trodde hun var blitt gal. Bare for å gjøre våre siste dager sammen utholdelig, så aksepterte jeg hennes merkelige forespørsel.

Jeg fortalte Jane om min kones betingelser. Hun lo høyt og synes det var absurd. "Uansett hva slags triks hun bruker, så må hun jo innse denne skilsmissen", sa hun hånlig.

Min kone og jeg hadde ikke hatt noen kroppskontakt etter at mine intensjoner ble brakt for dagen. Så da jeg bar henne ut den første dagen, var vi begge litt klønete. Vår sønn klappet bak oss, "pappa holder mamma i armene". Hans ord brakte meg en følelse av smerte. Fra soverommet til stua, så til døren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine. Hun lukket øynene og sa lavt, "ikke fortell vår sønn om skilsmissen". Jeg nikket, litt opprørt. Jeg satte henne ned utenfor døren.Hun gikk for å vente på bussen til jobb. Jeg kjørte alene til kontoret.

På den andre dagen gikk alt mye lettere. Hun lente seg inntil brystet mitt. Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes. Jeg innså nå at jeg ikke hadde sett særlig nøye på denne kvinnen i lang tid. Jeg skjønte at hun ikke var ung lenger. Det var fine rynker i ansiktet hennes, og håret hennes hadde grånet. Vårt ekteskap hadde slitt på henne. Ett lite øyeblikk lurte jeg på hva jeg hadde gjort mot henne.

På den fjerde dagen, da jeg løftet henne opp, fikk jeg en følelse av intimitet. Dette var kvinnen som hadde gitt ti år av sitt liv for meg. På femte og sjette dag, innså jeg at følelsen av intimitet vokste igjen. Jeg fortalte ikke Jane om dette. Det ble lettere å bære henne ettersom måneden gled forbi. Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.

Hun skulle velge hva hun skulle ha på seg en morgen. Hun prøvde å granske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt. Så sukket hun, "alle mine kjoler har voks seg større": jeg innså plutselig at hun var blitt tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bære henne mye lettere.

Plutselig slo det meg.. hun hadde gjemt så mye smerte og bitterhet i sitt hjerte. Ubevisst strakk jeg ut hånden og rørte ved hodet hennes.

Vår sønn kom inn og sa, "er det ikke på tide å bære mamma ut?" -For ham var det blitt en viktig del av livet. Min kone gestikulerte til sønnen vår om å komme nærmere, og hun klemte han tett. Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt. Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen. Armene hennes omkranset halsen min mykt og naturlig. Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som på vår bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.

På den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, så kunne jeg knapt bevege meg et skritt. Vår sønn hadde allerede gått på skolen. Jeg holdt henne fast og sa til henne at jeg hadde ikke lagt merke til at vårt liv manglet intimitet. Jeg kjørte deretter til kontoret og hoppet raskt ut av bilen uten å låse døren. Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville få meg til å ombestemme meg...jeg gikk opp trappen, åpnet døren, og sa til Jane: "Beklager, jeg ønsker ikke denne skilsmissen lenger".

Hun så svært forbauset på meg, og deretter rørte hun ved pannen min. "Har du feber?", sa hun. Jeg flyttet hånden hennes fra hodet mitt. "Beklager Jane," sa jeg, "men jeg vil ikke skilles". Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vårt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger. Nå innså jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem på vår bryllupsdag, så var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil døden skiller oss.

Bilde: Talantbek Chekirov (1971-) Trender Passion

Jane syntes plutselig å våkne opp. Hun ga meg en kraftig ørefik, og så smalt hun døren igjen og brast i gråt. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte bort. Jeg dro innom en butikk på veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone. Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive på kortet. Jeg smilte og sa: "Jeg vil bære deg ut hver morgen inntil døden skiller oss fra hverandre."

Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for å finne min kone i sengen - død. Min kone hadde kjempet mot kreften i månedsvis, og jeg var så opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det. Hun viste at hun ville dø snart, og hun ønsket å spare meg for den negative reaksjonen fra sønnen vår, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse.

Så i øynene til sønnen vår - ville jeg være en god og kjærlig ektemann....

...................................

De små detaljene i livet er det som virkelig betyr noe i et forhold. Det er ikke det store huset, bilen, eiendeler eller penger i banken. Disse skaper kanskje et miljø som bidrar til lykke, men det kan ikke gi lykke i seg selv. 

Så finn tiden til å være din ektefelles venn, og gjør de små tingene for hverandre som bygger intimitet. - Da vil sjansen være langt større for et lykkelig ekteskap!

Hvis du deler dette, kan du kanskje redde et forhold? Det er mange par som ikke skjønner hvor nær de var ved å lykkes da de ga opp.

(ukjent opprinnelse)

Fastelavnsboller

I dag er det fastelavn og da må en jo servere fastelavnsboller med krem. Jeg fant en oppskrift i Hjemmet på fastelavnsboller som jeg ville prøve, og denne deigen var veldig god å jobbe med. Bollene er også veldig gode på smak. Her er oppskriften:

Fastelavnsboller

16 stk.

100 g smør

3 1/2 dl melk

50 g gjær for søte deiger

100 g sukker

1/2 ts kardemomme

1/2 ts salt

ca 500 g hvetemel

FYLL:

3 dl kremfløte

1 ss sukker

1 egg til pensling

melisdryss til pynt

Stekes på 225 grader i 12-15 minutter

Jeg laget også noen boller med vaniljekrem inni og noen rosinboller. Når jeg har vaniljekrem inni gjør jeg det på denne måten: Først triller jeg ut bollene, trykker de litt flate og legger en klatt med ferdig vaniljekrem på. Så bretter jeg kantene over og tetter godt igjen og legger bollene med skjøten ned på steikebrettet. Disse bollene blir steikt likt som de andre. Smaker utrolig godt, det eneste er at de bør avkjøles før en eter de for vaniljekremen blir veldig varm.

Før helgen forsvant siste rest av is på veien her, endelig kan jeg legge bort broddene igjen (denne gangen skal de ikke legges på en lur plass men henges opp på en knagg!!). Men hva skjer så, jo, i natt og i dag har det kommet en god del snø igjen, hm. Og etter hva yr sier skal det fryse på til natten. Men hele uken som kommer skal det regne så snøen forsvinner kanskje i samme farten som den kom.

I kveld er det sangkveld på soknehuset, det ser jeg fram til. Det er koselig og vi får sunget mye sammen med mange kjekke folk. Ha en fin søndagskveld :-)

Steinar sitt nye iPhone deksel

Da var iPhone dekselet til Steinar ferdig, og vi er veldig fornøyd med resultatet både Steinar og jeg. For de som kjenner han er det vel ikke noen overraskelse at motivet ble en boble. Jeg har laget mønster etter rallycross bobla som han kjørte noen år. Dette er higre rasing team sine farger på løpsbilene. Han samler også på bobler i alle varianter så motivet måtte bare bli en boble.

Jeg har aldri laget mønster selv før til å brodere etter, og det kan jeg bare si at det var ikke helt enkelt. Men jeg fikk det da til selv om det ble noen justeringer underveis. Det er ikke alltid at resultatet blir slik en ser det for seg på rutepapiret.

Å brodere på plast er ikke det samme som å brodere på tøy, og det verste er når en skal rekke opp det som ble feil. Det var en skikkelig utfordring, og tråden ble litt mer slitt etter at det var rekkt opp. Tråden hadde også en tendens til å slå knute på seg som måtte løses opp igjen, så det tok litt tid. Å brodere den fargede tråden gikk greit men å brodere svart på svart underlag var verre, det var det best å gjøre i dagslys. Men  nå er den ferdig og tatt i bruk:) Jeg tar med et bilde av rallycross bobla så dere får se originalen. Dette er fra et løp han kjørte på Lyngåsbanen for noen år siden.

Ha en riktig god fredag:)

Jeg gjør noe jeg ikke kan...

Jeg sitter her på kjøkkenet en tidlig formiddag, ute regner det og jeg håper det vil fortsette å regne, mye, hele dagen. Jeg som har vært så lei av regn hele høsten og vinteren ønsker at det skal regne!! Grunnen til det er at det nesten ikke er forsvarlig å gå utenfor, hele veien er tykk is, det eneste som duger er pigger under skoene. Det eneste som hjelper er at isen regner bort. Steinar har prøvd å skrape den bort med brøyteskjæret men isen er aldeles gjenstridig, hard og kompakt. Regnet gjør nok sitt til at isen forsvinner etterhvert men det tar litt tid når det fryser på igjen om natten. I dag kom nedbøren først som snø før det igjen ble regn.

Jeg kjøpte  noen gode brodder i fjord vinter, de har jeg nok lagt på en veldig lur plass for de har ikke vært å finne noe sted. Jeg har gått opp og ned veien med hjertet i halsen og har vært redd for å falle lenge nok nå, så fredag kjøpte jeg meg et par nye brodder. Nå er det tryggere å ferdes utenfor og jeg reiner med at de andre broddene vil dukke opp når jeg har kjøpt meg nye:)

Jeg holder på med å lage mønster til neste iPhone deksel. Dekselet kom i posten rett før helgen, men det motivet Steinar ønsker må jeg lage selv. Det er noe som er typisk for han, mer vil jeg ikke si enda, du får vente å se til det er ferdig. Men jeg er ikke helt inne på å lage mønster selv enda så det tar litt tid, regner med at jeg får det til etter hvert, og håper vi blir fornøyde både han og jeg:) Så nå er det fram med rutepapir og blyant ++

Jeg har aldri møtt et

menneske som dugde

til ingenting.

Det er alltid noe med et

menneske, bare  det

får en sjanse.

Ukjent

Forviklinger

Her kommer en liten fortelling, og her må en holde tunga rett i munnen:

Stakkars mann, sa psykiateren.
Kan du fortelle meg hvorfor du drikker så mye?
- Jeg skal forsøke å forklare det hele sa pasienten. - Jeg ble forelsket i en enke som hadde en voksen datter. Jeg giftet meg med enka, og en stund senere giftet min far seg med min steddatter. Derfor ble min kone og jeg svigerforeldre til min far. Etter en stund fikk min stemor, altså min kones datter, en sønn. Og den gutten ble naturligvis min bror, ettersom han er min fars sønn. Men han er også sønnen til min kones datter, og derfor ble min kone guttens bestemor og jeg ble bestefar til min bror. Så fikk min kone og jeg en gutt, og han ble min fars svoger. Min sønns stesøster er jo også hans farmor - ettersom min far er hans farfar. Min far er altså mitt barns svoger, ettersom hans søster er fars kone. Jeg er altså bror til min egen sønn. Sønnen min er min farmors nevø og jeg er farfar til meg selv. Jeg er bror til min far og samtidig både sønn og far til ham. Min kone er min stemor, mor, svigerinne og stedatter. Jeg er far og sønn til meg selv!
-Bare fortsett og drikk du, sa psykiateren......

Vær alltid snill mot mennesker

Vær alltid snill mot mennesker.

Vi vet aldri hva slags kamp de

kjemper.

Ta aldri så mye notis av andres

vurderinger av noen.

Gi alle en sjanse og finn ut av det

selv.

Det snør, det snør tiddelibom

Det snør, det snør tiddelibom

nå snør det mye mer enn før,

tiddelibom og huttemegtu!!

Det er kommet ganske mye snø i helga. Hele fredagen snødde det uten stopp. Det var flere minusgrader så den snøen som kom var tørr og lett. Lørdag var det stort sett oppholdsvær men da kom vinden, sterk kuling og noen minusgrader, da er det kaldt. Jeg var en tur ute for å ta bilder, jeg var godt kledd men vinden trengte inn over alt der den kom til, den bet godt i kalde kinn. Men jeg fikk da tatt noen bilder før jeg rømte inn i varmen igjen. Søndag snødde det igjen, men da kom snøen vannrett. Snø og stiv kuling samtidig = inne-vær. Nå blåste snøen i fenner, da er det godt å ha kjekke mannfolk i hus som kan brøyte og holde veien sånn noen lunde kjørbar, og ikke minst lage gangvei så det er råd å gå utenfor (om en ønsker det!!) Synnøve var hjemme en tur i helga. Kjekt å se henne av og til:) Hun tok også snøskuffa fatt og laget vei til å gå fram til bilen.

I dag stod jeg opp til silende regn, nå er det virkelig sørpe ute. Ikke nok med det, det har gått over til snøvær igjen nå utover formiddagen. Skikkelig vestlandsvær dette. Skal vel fryse på igjen til natten da så det blir speilglatt tenker jeg. Nå ligger gradestokken på en plussgrad. Værmeldingen sier det skal komme opp til 3-4 plussgrader i dag, kan bli en skikkelig sørpe ut av det. Men akkurat nå er det hvitt det som kommer ned, godt vinden har løyet, i dag daler snøen rett ned om ikke annet.

På det siste bilder ser du utsikten over sjøen rett vest for huset. Isen ligger enda men jeg vet ikke om den er tykk nok til å gå på. Jeg er alltid skeptisk til sjøisen.

Jeg fyrer i ovnen, kryper god sammen i godstolen og leser. For tiden leser jeg steinalderromansyklusen Jordens barn. Den er utrolig spennende og fascinerende, jeg holder på med den 5 boka i en serie på 6. Det er vanskelig å legge den fra seg, det er godt jeg har fått beskjed om å ikke gjøre så mye for tiden så jeg kan lese med god samvittighet. Kanskje er skulderen helt god igjen når jeg er ferdig med serien. Den er iallefall blitt litt bedre allerede:)

Ha en fin mandag:)

Mitt nye iPhone deksel

Sånn ble iPhone dekselet, ferdig brodert og satt på iPhonèn. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Nå vil også Steinar ha iPhone deksel med brodert motiv så jeg har bestilt et deksel til. På dette dekselet er planen at jeg skal lage et mønster selv. Så nå får jeg finne frem rutepapir og prøve meg frem. Det kommer nok et bilde av dette når jeg har fått det til tenke jeg. Men det blir nok en stund til. Det tar ca 14 dager før jeg får pakken i posten og så tar det nok noen dager å brodere. Siden jeg skal tegne mønsteret selv blir det nok noe "prøve og feile" før jeg er fornøyd med resultatet regner jeg med. Den som venter får se:)

Da er januar historie og februar har startet. Det nærmer seg vår og lysere og varmere dager. Vi har et nydelig vintervær her for tiden, sol og kuldegrader. Og isen har begynt å legge seg på fjorden. Det er herlig med pause i regnet for en gangs skyld. Jeg synes det er bra å få litt skikkelig vintervær en stund. Alt blir så mye lettere når solen skinner. Eneste minuset er at isen på veien vår ikke forsvinner med det første.

Ha en fin onsdag!