mandag 24. juni 2013

Hvor mye veier en bønn?



Louise var ikke av de rikeste i bygda, og klærne hun hadde på seg var heller fattigslige. Men hun måtte ha mat og gikk inn på landhandleren... Hun gikk mot kjøpmannen og spurte ydmykt om det var mulig å få handle på krita. Mannen hennes var syk, de hadde syv barn - og de trengte litt mat.

Kjøpmannen, John, ser på henne, men ber henne om å forlate butikken. Men
Louise kan ikke gi seg. Hun ber atter en gang:

"Vær så snill å gi meg litt mat! Jeg skal betale tilbake så raskt som mulig!"

Men kjøpmann John nekter. Hun har ingen konto der!

Like ved disken stod en annen kunde, som hadde overhørt samtalen. Denne kunden sier:

"La kvinnen få litt mat. Jeg skal betale hva det koster!"

Kjøpmannen blir litt forlegen over dette, men prøver i stedet å gjøre det litt morsomt på Louise sine vegne. Så sier kjøpmannen til Louise:

"Har du en handleliste?"

Louise svarer ja til dette.

"Ok", svarer kjøpmannen. "Jeg har en gammeldags vekt her, hvor man bruker lodd for å veie ting. Jeg legger handlelista di på den ene siden av vekta. Og uansett hva denne lista di veier, så skal du få akkurat mengden varer som vekta viser"!

Louise ble litt stille, før hun tar opp papirlappen hvor hun har skrevet handlelista på. Hun skriver litt på den, før hun taust og med bøyd hode legger papirbiten på den ene vektskåla.

Øynene hennes - og øynene til kjøpmann John og den andre kunden - blir kjempestore. For vektskåla med papirlappen ramler tungt ned, og blir liggende.

Men kjøpmannen forstod at for å ikke miste ansikt, måtte han bare legge på varer på den andre vektskåla. Han legger på flere og flere ting. Men vektskåla går ikke i balanse. Så kjøpmannen må fortsette å legge på varer, helt til vekta ikke tåler mer!

Kjøpmann John griper  da papirlappen fra vektskaåla, og leser høyt det kvinnen har føyd til. Der stod det følgende:

"Kjære Herre. Du vet hva jeg trenger, og jeg legger det nå i dine hender!"

Kjøpmannen tar varene i stillhet, og gir dem til Louise - som forlater butikken med et takk og ett smil.

Den andre kunden smiler like stort, gir kjøpmannen en 500-lapp og sier:

"Dette var verdt hvert øre!!!"

Senere oppdager kjøpmannen at vekta var ødelagt. Derfor er det bare Gud selv som vet hvor mye en bønn veier.

Gud er god

3 kommentarer:

Solstrålå sa...

Nydelig fortelling!Ingenting er umulig for Gud,,,Han har omsorg for sine barn!
Ha en forsatt fin sommeruke!!
Goe klem fra Sol

Petrine sa...

Nydelig historie :) Håper du har ein fin sommar :) No slapper vi av i god-stolen etter å ha bada og føna Puddelgutt, puh ! Det er ingenting som ein nybada Barnum :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Takk at du deler!!

Nyt sommaren :-)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...